Brystkreft
Ondartet vekst i brystvev har ulike biologiske undergrupper.
Hva skjer i kroppen?
Ondartet vekst i brystvev har ulike biologiske undergrupper. Brystkreft utvikles fra celler i brystvevet som vokser ukontrollert og kan spre seg via lymfe eller blod. Svulster kan ha ulike hormonreseptorer og andre egenskaper. Dette forklarer hvorfor personer med kreft i samme organ kan få forskjellig behandling.
Brystet inneholder kjertellapper som kan produsere melk, og melkeganger som leder mot brystvorten. De fleste brystkreftformer utvikles fra celler i dette kjertelvevet. Ved forandringer som er avgrenset til gangsystemet, skiller man mellom sykdom uten innvekst i omkringliggende vev og invasiv kreft. Invasiv betyr at cellene har vokst utenfor sitt opprinnelige vevslag. Kreft kan gi en kul, men også hudinndragning, endret brystvorte eller andre forandringer. En ny endring må derfor vurderes selv om den ikke gjør vondt.
Brystkreft deles også inn etter biologiske egenskaper, blant annet hormonreseptorer og HER2. Slike kjennetegn undersøkes i svulstvev og kan påvirke hvilke legemidler som er aktuelle. To personer med like store svulster trenger dermed ikke samme behandling. Størrelse, lymfeknuter og eventuell fjernspredning gir andre opplysninger enn reseptorstatus; begge deler har betydning. Sykepleieoppfølgingen må knytte informasjonen til det konkrete behandlingsforløpet. Etter lokal behandling er blant annet sår, bevegelighet og eventuell armhevelse relevant, mens systemisk behandling kan kreve andre observasjoner. Pasienten trenger forståelige forklaringer på hvorfor flere undersøkelser og behandlingsformer kan være nødvendige.
Årsaker og symptomer
Alder, hormonelle forhold og enkelte arvelige varianter påvirker risiko; menn kan også rammes.
Kul, hudinndragning, endret brystvorte eller sekresjon kan forekomme.
Undersøkelser og diagnostikk
Klinisk undersøkelse, mammografi eller ultralyd og vevsprøve utfyller hverandre. Vevet undersøkes også for reseptorer som kan påvirke behandlingsvalget. Kartlegging av utbredelse viser om sykdommen er lokal eller har spredt seg. En ny smertefri kul undersøkes selv om pasienten ellers føler seg frisk. Forklar at klinisk undersøkelse, bilder og vevsprøve utfyller hverandre, og at reseptorprøver kan bidra til valg av behandling.
Behandling og sykepleie
Kirurgi, stråling og systemisk behandling velges etter stadium og biologi. Valget styres av både utbredelse og svulstens biologiske egenskaper. Lokal behandling kan kombineres med legemidler for å redusere risikoen for tilbakefall eller behandle sykdom andre steder.
Følg sår, smerter og skulderfunksjon etter behandling, og observer hevelse som kan skyldes lymfødem. Gi rom for spørsmål om kroppsbilde og seksualitet. Tilpass praktisk støtte og informasjon til pasientens situasjon og preferanser.
Komplikasjoner og faresignaler
Residiv, metastaser, lymfødem og behandlingsbivirkninger kan oppstå.
Feber under immunsvekkende behandling eller ny dyspné krever rask vurdering.
Prognose og livet videre
Mange med tidlig brystkreft kan helbredes. Risiko for tilbakefall avhenger blant annet av stadium og svulstens biologiske egenskaper, og kan vedvare lenge. Etter behandling kan fatigue, lymfødem, hormonplager eller endret kroppsbilde påvirke hverdagen.
Brystkreft med fjernspredning er vanligvis ikke helbredelig, men behandling kan gi langvarig sykdomskontroll hos noen. Sykdommen kan være dødelig; prognosen må vurderes individuelt, og støtte er viktig også etter avsluttet hovedbehandling.
Forstå sammenhengen
Hormon- og HER2-status kan gi mål for behandling. Kreft i samme organ er ikke nødvendigvis samme biologiske sykdom.
Husk dette
- Tumorceller kan invadere lokalt og spre seg via lymfe eller blod; reseptorstatus påvirker behandling.
- Følg sår, skulderfunksjon, smerte og lymfødem; snakk om kroppsbilde, seksualitet og praktisk støtte.
- Feber under immunsvekkende behandling eller ny dyspné krever rask vurdering.