Hjernekreft og andre hjernesvulster
Intrakranielle svulster kan være primære eller metastatiske; også godartet vekst kan gi alvorlige symptomer.
Hva skjer i kroppen?
Intrakranielle svulster kan være primære eller metastatiske; også godartet vekst kan gi alvorlige symptomer. En svulst i hjernen kan skade eller presse på områder som styrer bestemte funksjoner. Hevelse rundt svulsten kan forsterke påvirkningen. Symptomer avhenger derfor av plassering og vekst, og kan omfatte kramper, kraftsvikt eller kognitive endringer.
En hjernesvulst kan starte i sentralnervesystemet eller være en metastase fra en kreftsykdom et annet sted. Primære svulster omfatter flere celletyper og grader. Noen er godartede, men kan likevel gi betydelige plager fordi de ligger nær viktige strukturer. Kraniet begrenser plassen rundt hjernen. Både svulstens egen størrelse og hevelse i vevet omkring kan derfor påvirke funksjon og trykkforhold. Hvor svulsten ligger, er ofte like viktig for symptomene som hvor stor den er.
Lokal påvirkning kan gi epileptiske anfall, språkproblemer, endret atferd eller kraftsvikt, avhengig av hvilket område som rammes. Hodepine alene er derimot vanlig og betyr ikke automatisk hjernesvulst. Nytt symptomforløp og nevrologiske funn styrer videre utredning, ofte med MR og vurdering i spesialisthelsetjenesten. Behandlingen planlegges etter svulsttype, lokalisering og pasientens tilstand. I sykepleien er det viktig å dokumentere endringer i bevissthet, pupiller, språk og motorikk på en sammenlignbar måte. En akutt forverring eller et nytt anfall trenger rask vurdering og skal ikke avventes som et kjent trekk ved diagnosen.
Årsaker og symptomer
Mange primære svulster har ukjent årsak; kjent kreft annet sted øker mistanke om metastaser.
Nye kramper, fokale utfall, personlighetsendring og tiltagende hodepine kan forekomme.
Undersøkelser og diagnostikk
Nevrologisk undersøkelse kartlegger hvilke funksjoner som er påvirket, og MR viser plassering og utbredelse. Vevsdiagnostikk brukes når det er aktuelt for å bestemme type. Bildene alene gir ikke alltid hele svaret på svulstens egenskaper. Hos en pasient med kjent hjernesvulst registreres nytt språkproblem med debut og ledsagende funn. Akutt nevrologisk endring vurderes raskt, siden både svulstrelaterte og andre akutte årsaker kan være aktuelle.
Behandling og sykepleie
Kirurgi, stråling og systemisk behandling vurderes; ødem og anfall kan kreve symptomrettet behandling. Behandlingen må balansere kontroll av svulsten mot bevaring av nevrologisk funksjon. Tiltak mot hevelse eller kramper kan være nødvendige i tillegg til selve svulstbehandlingen.
Følg bevissthet, pupiller, kraft, språk og funksjon, og sammenlign med tidligere observasjoner. Nye endringer må meldes raskt. Tilpass kommunikasjonen og støtt pårørende når sykdommen påvirker hukommelse, personlighet eller evne til å uttrykke behov.
Komplikasjoner og faresignaler
Økt intrakranielt trykk, kramper og nevrologisk funksjonstap kan oppstå.
Fallende bevissthet, nye utfall eller langvarig krampeanfall krever akutt hjelp.
Prognose og livet videre
Hjernesvulster har svært ulike forløp. Noen langsomtvoksende eller godartede svulster kan fjernes eller kontrolleres lenge, mens aggressive gliomer ofte er livsbegrensende. Også en godartet svulst kan være alvorlig på grunn av plasseringen.
Svulst og behandling kan gi varige problemer med tale, bevegelse, kognisjon eller epilepsi. Livstruende trykkpåvirkning kan forekomme. Prognosen må knyttes til svulsttype, lokalisasjon og behandlingsmuligheter, ikke bare ordet hjernesvulst.
Forstå sammenhengen
Selv liten vekst kan ramme et funksjonelt kritisk område; ødem og plassforhold kan forsterke effekten.
Husk dette
- Svulst og ødem tar plass i en lukket skalle og påvirker funksjon etter lokalisasjon.
- Følg bevissthet, pupiller, kraft og funksjon. Støtt kommunikasjon og pårørende ved kognitiv endring.
- Fallende bevissthet, nye utfall eller langvarig krampeanfall krever akutt hjelp.