Lungekreft
Ondartet sykdom i lungevev omfatter flere typer med ulik behandling.
Hva skjer i kroppen?
Ondartet sykdom i lungevev omfatter flere typer med ulik behandling. En svulst i lungen kan hindre luftpassasje, irritere luftveier eller vokse inn i nærliggende strukturer. Spredning kan gi symptomer andre steder i kroppen. Ulike celletyper og biologiske egenskaper påvirker både forløp og behandlingsvalg.
Lungekreft utvikles fra celler i lunger eller luftveier. En svulst kan påvirke luftpassasje, irritere slimhinner eller vokse inn i vev omkring lungene. Derfor kan symptomene være hoste, blodig oppspytt, tung pust eller smerte, men tidlig sykdom kan også gi få plager. Andre lungesykdommer kan gi de samme symptomene. Vedvarende eller endrede luftveisplager må derfor vurderes i sammenheng med forløp og risikofaktorer. Røyking er en viktig risikofaktor, men fravær av røykehistorie utelukker ikke sykdommen.
Småcellet og ikke-småcellet lungekreft er ulike hovedgrupper med forskjellig biologi og behandlingsopplegg. Innen enkelte grupper undersøkes svulstens molekylære kjennetegn for å finne aktuelle målrettede behandlinger. Et røntgen- eller CT-bilde kan vise en mistenkelig forandring og mulig utbredelse, mens celle- eller vevsundersøkelse ofte avklarer typen. Den praktiske vurderingen omfatter også pustefunksjon og allmenntilstand, fordi behandlingen må kunne gjennomføres på en trygg måte. Ny tung pust kan skyldes flere forhold, blant annet infeksjon eller blodpropp, og skal ikke automatisk forklares med selve svulsten. Endringer fra pasientens vanlige funksjon er derfor sentrale i oppfølgingen.
Årsaker og symptomer
Røyking er viktig risikofaktor, men også ikke-røykere kan få lungekreft.
Vedvarende hoste, hemoptyse, dyspné, smerte og vekttap kan forekomme.
Undersøkelser og diagnostikk
CT kartlegger svulsten og mulige spredningssteder, mens vevsprøve avklarer krefttypen. Molekylære analyser kan vise egenskaper som bestemte legemidler retter seg mot. Videre undersøkelser vurderer utbredelse og om pasienten tåler den aktuelle behandlingen. Ved vedvarende hoste med nytt blodig oppspytt dokumenteres mengde, pust og forløp. Sørg for medisinsk vurdering, og forklar at bildeundersøkelse og eventuell vevsprøve svarer på forskjellige spørsmål i utredningen.
Behandling og sykepleie
Kirurgi, stråling og systemisk behandling velges etter type, stadium og funksjon. Lokal og systemisk behandling velges ut fra celletype, utbredelse og funksjonsnivå. Molekylære funn kan gjøre målrettede legemidler aktuelle for noen, men ikke for alle pasienter.
Følg pust, smerter, ernæring og tretthet, og spør hva som begrenser hverdagen mest. Unngå skyldplassering knyttet til tobakk. Støtt røykeslutt når relevant, samtidig som symptomlindring og praktisk hjelp tilpasses pasientens behov.
Komplikasjoner og faresignaler
Obstruksjon, pleuravæske, trombose, metastaser og paraneoplastiske tilstander kan oppstå.
Betydelig hemoptyse, stridor, ansiktshevelse med dyspné eller akutt forverring krever rask hjelp.
Prognose og livet videre
Tidlig lungekreft kan hos noen behandles med helbredende mål. Ved mer utbredt sykdom avhenger utsiktene blant annet av krefttype, molekylære funn, allmenntilstand og behandlingsrespons. Noen får langvarig kontroll med moderne behandling.
Lungekreft er ofte livsbegrensende og kan være dødelig. Tungpust, fatigue og redusert lungekapasitet kan prege livet også etter vellykket behandling, så rehabilitering og symptomlindring er viktige deler av oppfølgingen.
Forstå sammenhengen
Trombose, infeksjon, væske og behandlingskomplikasjoner kan gi akutt dyspné og krever ny vurdering.
Husk dette
- Svulsten kan obstruere luftveier, infiltrere lokalt og spre seg; celle- og genegenskaper påvirker målrettede behandlingsmuligheter.
- Følg respirasjon, smerte, ernæring og fatigue; unngå skyldplassering og støtt røykeslutt når relevant.
- Betydelig hemoptyse, stridor, ansiktshevelse med dyspné eller akutt forverring krever rask hjelp.