Tykktarms- og endetarmskreft
Ondartet vekst i tykktarm eller endetarm kan utvikles fra forstadier.
Hva skjer i kroppen?
Ondartet vekst i tykktarm eller endetarm kan utvikles fra forstadier. En svulst i tarmen kan blø eller gjøre passasjen trangere. Dette kan gi anemi, endret avføring og etter hvert tegn til avløpshinder. Symptomene avhenger blant annet av hvor i tarmen svulsten sitter.
Tykktarms- og endetarmskreft starter oftest i slimhinnen på innsiden av tarmen. Noen svulster utvikles fra forstadier, men ikke alle polypper blir kreft. Når en svulst vokser, kan den blø fra slimhinnen eller gjøre passasjen trangere. Små gjentatte blodtap kan gi jernmangel og tretthet uten at pasienten ser friskt blod. Endret avføringsmønster, synlig blod eller vedvarende ufullstendig tømmingsfølelse er andre mulige spor. Ingen av disse symptomene er alene spesifikke for kreft, men vedvarende endringer må undersøkes.
Det er viktig å skille startsted fra vekstdybde. En svulst som begynner i slimhinnen, kan etter hvert vokse gjennom flere lag i tarmveggen eller spre seg til lymfeknuter og andre organer. Endoskopi gjør det mulig å se slimhinnen og ta prøver, mens bilder blant annet bidrar til kartlegging av utbredelse. Behandlingen av endetarmskreft kan skille seg fra behandlingen av tykktarmskreft fordi anatomien og forholdet til omkringliggende vev er forskjellig. I oppfølgingen er ernæring, avføring, smerte og eventuell stomi viktige funksjoner. Tiltakende oppblåsthet, oppkast og avløpsstans kan gi mistanke om passasjehinder og krever rask vurdering.
Årsaker og symptomer
Alder, arvelige syndromer, tidligere polypper og langvarig inflammatorisk tarmsykdom påvirker risiko.
Endret avføring, synlig eller skjult blod, anemi og vekttap er viktige tegn.
Undersøkelser og diagnostikk
Koloskopi gjør det mulig å se innsiden av tarmen og ta vevsprøver. Bildediagnostikk kartlegger lokal utbredelse og mulig spredning. Undersøkelsene danner grunnlaget for å planlegge kirurgi og eventuell annen kreftbehandling. En pasient med jernmangel og vedvarende endret avføring kan trenge tarmutredning selv uten synlig blod. Beskriv forløpet konkret, og unngå å forklare en ny blødning med hemoroider uten vurdering.
Behandling og sykepleie
Kirurgi er sentralt ved lokalisert sykdom; systemisk behandling og ved endetarmskreft stråling vurderes. Kirurgi fjerner lokal sykdom når det er mulig, mens annen behandling kan redusere tilbakefallsrisiko eller behandle spredning. Plassering i tykk- eller endetarm påvirker behandlingsplanen.
Følg ernæring, tarmfunksjon, smerter og sår etter behandling. Ved stomi trenger pasienten praktisk øvelse, tilpasset utstyr og tid til å lære. Gi også rom for reaksjoner på endret kropp og bekymring for hverdagen.
Komplikasjoner og faresignaler
Ileus, blødning, perforasjon, anastomoselekkasje og metastaser kan forekomme.
Økende buksmerte, feber eller sirkulasjonspåvirkning etter tarmkirurgi krever rask vurdering.
Prognose og livet videre
Tidlig tarmkreft kan ofte helbredes. Utvalgte pasienter med begrenset spredning kan også få behandling med helbredende mål. Etterpå kan avføringsmønster, tarmkontroll og ernæring endres, og noen får midlertidig eller permanent stomi.
Utbredt sykdom kan være dødelig, men behandling kan redusere plager og forlenge livet. Oppfølging skal fange opp tilbakefall og hjelpe med senfølger, ikke bare kontrollere at operasjonssåret er tilhelet.
Forstå sammenhengen
Ny systemisk påvirkning etter tarmkirurgi kan varsle en alvorlig komplikasjon og må vurderes tidlig.
Husk dette
- Celleforandringer i slimhinnen kan utvikles til invasiv svulst som blør, innsnevrer tarmen eller sprer seg.
- Følg ernæring, tarmfunksjon, sår og eventuell stomi; tilby konkret opplæring og støtte til kroppsbilde.
- Økende buksmerte, feber eller sirkulasjonspåvirkning etter tarmkirurgi krever rask vurdering.