ARDS – diffus skade i alveolebarrieren
Forstå hvorfor en alvorlig grunnsykdom kan gjøre lungene stive, væskefylte og vanskelige å oksygenere.
Hva skjer i lungene?
ARDS er akutt, diffus inflammatorisk lungeskade utløst av blant annet sepsis, pneumoni, aspirasjon, traume eller pankreatitt. Alveole–kapillærbarrieren blir lekk, proteinrik væske fyller alveoler og surfaktantfunksjonen svikter.
Lungene blir stive og områder kollaberer. Blod passerer ikke-ventilerte alveoler og skaper shunt, slik at hypoksemien kan være vanskelig å korrigere. Dette er ikke primært hydrostatisk lungeødem fra venstre hjertesvikt, selv om tilstandene kan sameksistere.
En lekk barriere gjør alveolene våte og lungene stive
Ved akutt lungesviktsyndrom, ARDS, skades barrieren mellom lungekapillærer og alveoler av en kraftig betennelsesreaksjon. Væske og proteiner kan lekke ut i lungevevet og luftrommene. Reaksjonen kan utløses av direkte lungeskade, som alvorlig pneumoni eller aspirasjon, eller av sykdom andre steder i kroppen, som sepsis. Lungene kan altså svikte selv om den opprinnelige belastningen ikke startet i luftveiene.
Når alveoler fylles eller faller sammen, strømmer noe blod forbi områder med svært lite ventilasjon. Lungene blir samtidig mindre ettergivelige, slik at det kreves større arbeid for å utvide dem. Dette forklarer kombinasjonen av alvorlig oksygeneringssvikt og stort pustearbeid. Mekanismen skiller seg fra lungeødem som hovedsakelig skyldes økt trykk ved venstresidig hjertesvikt, selv om tilstander kan opptre samtidig.
Utredningen vurderer utløsende årsak, tidsforløp, oksygenering og bildeundersøkelser samlet. Intensivbehandling kan innebære kontrollert ventilasjonsstøtte og leieendringer etter protokoll. Sykepleien omfatter også forebygging av trykkskade, god sikring av slanger og vurdering av sirkulasjon og væskebalanse. Bedre metning er ett tegn på respons, men sier ikke alene at barrieren er tilhelet eller at årsaken til lungeskaden er under kontroll.
Gjenkjenn pasientbildet
ARDS utvikles akutt hos en allerede syk pasient med tiltagende dyspné, takypné, hypoksemi og bilaterale fortetninger. Vurder tidsforløp og utløsende sykdom; diagnosen krever at ødemet ikke forklares fullt av hjertesvikt eller væskeoverbelastning.
Økende oksygenbehov, uro, utmattelse og svikt i andre organer er viktige trender. Alvorlighetsgraden vurderes blant annet etter oksygenering under definert ventilasjonsstøtte, men sykepleieren skal reagere på klinisk forverring før alle kriterier er beregnet.
Sykepleierens kliniske blikk
Behandle utløsende årsak samtidig som organene støttes. Lungeskånende ventilasjon bruker lavere tidevolum og begrenset trykk; PEEP bidrar til å holde alveoler åpne. Bukleie kan bedre oksygeneringen ved moderat til alvorlig ARDS.
Sykepleie omfatter tett overvåkning, sikker sedasjon og respiratorbehandling, trykksår- og øyeprofylakse, munnpleie, ernæring, mobilisering når mulig og strukturert teamarbeid ved bukleie. Væskebalanse må følges nøye.
Prognose og livet videre
ARDS er alvorlig, og restitusjonen kan ta lang tid. Overlevende kan få gradvis bedre lungefunksjon, men noen har vedvarende tungpust, redusert utholdenhet eller behov for rehabilitering.
Tilstanden kan være dødelig, særlig når flere organer svikter. Etter intensivbehandling kan også muskelsvakhet, hukommelsesproblemer og psykiske belastninger påvirke hverdagen. Bedring vurderes derfor bredere enn bare lungeprøvene.
Forstå sammenhengen
ARDS er et barrieresvikt- og shuntproblem: betennelse gjør kapillærene lekk, alveolene fylles og kollaberer, og blodet passerer uten nok oksygenering.
Husk dette
- ARDS utløses av alvorlig grunnsykdom
- Lekkasjeskade fyller alveolene
- Shunt gir vanskelig hypoksemi
- Behandle årsaken og bruk lungeskånende støtte