Covid-19 – fra luftveisinfeksjon til etterforløp
Vurder akutt alvorlighet, risikofaktorer og funksjon – og skill smittevernråd fra klinisk behandling.
Hva skjer i lungene?
Covid-19 skyldes SARS-CoV-2. Sykdommen varierer fra mild øvre luftveisinfeksjon til pneumoni, hypoksemisk respirasjonssvikt og systemisk inflammasjon. Vaksinasjon og tidligere immunitet har endret risikoen, men sårbare pasienter kan fortsatt bli alvorlig syke.
Viruset kan påvirke flere organsystemer. Etter akuttfasen opplever noen langvarige symptomer som utmattelse, tungpust, konsentrasjonsvansker eller redusert funksjon; alternative forklaringer må samtidig vurderes.
Fra slimhinneinfeksjon til påvirket lungevev
Covid-19 skyldes koronaviruset SARS-CoV-2. Infeksjonen kan være begrenset til øvre luftveier, men kan også ramme lungevevet og andre organer. Ved pneumoni kan betennelsesreaksjonen redusere mengden luftfylte alveoler som deltar effektivt i gassutvekslingen. Dermed er ikke graden av sår hals eller hoste et sikkert mål på hvor godt lungene oksygenerer blodet.
Alvorlighet avhenger blant annet av alder, underliggende sykdom og immunforsvar. En person kan oppleve relativt lite tungpust selv om oksygenmetningen er redusert. Samtidig kan en måling bli feil ved bevegelse eller dårlig perifer sirkulasjon. Metning må derfor kontrolleres med god målekvalitet og tolkes sammen med pustefrekvens, pustearbeid, bevissthet og utvikling over tid.
Ved ny tungpust eller forverring må også andre forklaringer vurderes, som bakteriell pneumoni, hjertesvikt eller lungeemboli. Testresultatet forklarer ikke automatisk alle symptomer. Behandling og smitteverntiltak følger oppdaterte råd og medisinsk vurdering, særlig hos risikopasienter. Noen får langvarige plager etter infeksjonen; vedvarende utmattelse eller pustebesvær bør kartlegges med funksjon og behov for oppfølging, ikke avfeies fordi den akutte infeksjonen er over.
Gjenkjenn pasientbildet
Feber, hoste, sår hals, hodepine, slapphet og tungpust overlapper med andre luftveisvirus. Ikke forsøk å skille influensa og covid-19 sikkert på symptomer alene når svaret har betydning for tiltak eller behandling.
Faresignaler er økende pustearbeid, lav eller fallende metning, cyanose, brystsmerte, forvirring, uttalt slapphet eller manglende væskeinntak. Vurder også risiko knyttet til alder, graviditet, immunsuppresjon og kronisk sykdom.
Sykepleierens kliniske blikk
Følg gjeldende smittevernråd og lokale prosedyrer. Klinisk oppfølging styres av alvorlighet: mål respirasjonsfrekvens og metning når det er relevant, vurder sirkulasjon og funksjon, og reager på trend eller uventet forverring.
Ved vedvarende plager kartlegges symptomer og funksjon, og rehabiliteringen tilpasses personen. Undersøk om fysisk eller mental anstrengelse gir symptomforverring samme dag eller i dagene etterpå. Ved slik forverring må aktivitet og hvile tilpasses symptomene; en fast plan med stadig økende belastning kan gjøre plagene verre. Nye eller forverrede symptomer må vurderes på nytt og skal ikke automatisk forklares med tidligere covid-19.
Prognose og livet videre
Mange blir helt friske etter covid-19. Noen får langvarige plager som utmattelse, tungpust eller konsentrasjonsvansker, også etter et forholdsvis mildt akutt forløp. Plagene kan påvirke arbeid, studier og daglige aktiviteter.
Alvorlig covid-19 kan gi respirasjonssvikt, blodpropp, organskade og død. Prognosen påvirkes blant annet av alder, annen sykdom og immunitet. Ved langvarige plager må oppfølging og aktivitetsnivå tilpasses funksjonen.
Forstå sammenhengen
Covid-19 kan ikke vurderes bare som en positiv test. Sykepleieren må skille smittestatus fra klinisk alvorlighet og følge pasientens pust, funksjon og utvikling.
Husk dette
- Symptomene overlapper med andre virus
- Skill smittevern fra alvorlighetsvurdering
- Følg respirasjon og funksjon
- Vedvarende plager krever helhetlig vurdering