Luftveisinfeksjoner – øvre, nedre og alvorlig
Sorter vanlige luftveisinfeksjoner etter lokalisasjon og alvorlighet, uten å bruke slimfarge som fasit på årsaken.
Hva skjer i lungene?
Luftveisinfeksjon er en samlebetegnelse. Øvre luftveier omfatter nese, bihuler og svelg, mens nedre luftveier omfatter larynx, trakea, bronkier og lungevev. Virus er vanligst, men både bakterier og andre mikrober kan gi sykdom.
Inflammasjon gir hevelse, økt slimproduksjon, hoste og sårhet. Farge på ekspektorat alene skiller ikke sikkert virus fra bakterier. Det viktigste er lokalisasjon, varighet, risikofaktorer og tegn til alvorlig sykdom.
Hvor infeksjonen sitter, påvirker hva vi observerer
De øvre luftveiene omfatter blant annet nese og svelg, mens de nedre omfatter luftrør, bronkier og lungevev. Forkjølelse rammer ofte øvre luftveier og skyldes virus. Betente slimhinner gir hevelse, sekresjon og hosterefleks. Hoste er dermed en reaksjon på irritasjon og et forsøk på å rense luftveiene, ikke i seg selv et bevis på at infeksjonen sitter i alveolene.
Et virus kan også gi sykdom i nedre luftveier eller utløse forverring av astma og KOLS. Den samme smitten kan derfor gi mild sykdom hos én person og stor pustebelastning hos en annen med liten reserve. Fargen på oppspytt avgjør ikke alene om det foreligger en bakteriell infeksjon eller behov for antibiotika. Varighet, utvikling, pust og allmenntilstand gir et bedre grunnlag for videre vurdering.
Spør om personen klarer å drikke, sove og utføre vanlige aktiviteter, og om tungpusten er ny. Rask pust, betydelig funksjonsfall eller tegn til sirkulasjonspåvirkning krever at man vurderer mer enn en ukomplisert forkjølelse. Smitteforebygging tilpasses situasjonen og gjeldende råd. Antibiotika virker mot bakterier, ikke selve forkjølelsesviruset, og brukes når medisinsk vurdering tilsier en bakteriell sykdom som trenger behandling.
Gjenkjenn pasientbildet
Forkjølelse gir ofte tett nese, sår hals og hoste med bevart allmenntilstand. Takypné, dyspné, lav metning, uttalt slapphet, dehydrering, brystsmerte, forvirring eller forverring etter en kort bedring krever bredere vurdering.
Spedbarn, eldre, gravide, immunsvekkede og personer med hjerte- eller lungesykdom kan bli alvorlig syke med beskjedne startsymptomer. Sammenlign alltid med pasientens normalfunksjon.
Sykepleierens kliniske blikk
Bruk basale smittevernrutiner og vurder behov for dråpe-, kontakt- eller luftsmitteregime etter sannsynlig agens og lokale prosedyrer. God håndhygiene, hostehygiene, ventilasjon og at syke personer begrenser nærkontakt reduserer spredning.
Støtt væske, hvile og symptomlindring, men unngå å bagatellisere endring. Dokumenter respirasjonsfrekvens og allmenntilstand; en stigende respirasjonsfrekvens kan varsle forverring før metningen faller.
Prognose og livet videre
Mange luftveisinfeksjoner går over uten varige følger. Hoste kan fortsette etter at infeksjonen er over, og det kan ta tid å få tilbake vanlig energi. Prognosen avhenger av hvor infeksjonen sitter og personens reservekapasitet.
Hos sårbare personer kan en tilsynelatende enkel infeksjon utløse pneumoni eller forverring av astma og KOLS. Slike komplikasjoner kan være livstruende, selv om de fleste øvre luftveisinfeksjoner har et mildt forløp.
Forstå sammenhengen
Start med to spørsmål: Hvor sitter infeksjonen, og hvor påvirket er pasienten? Mikrobe og slimfarge kommer etter den kliniske vurderingen av pust, sirkulasjon, bevissthet og risikoprofil.
Husk dette
- Luftveisinfeksjon er en samlebetegnelse
- Virus er vanlig, men klinisk alvorlighet styrer handling
- Slimfarge er ikke en bakterietest
- Bruk smittevern og følg endring over tid