Lungeemboli – perfusjonen stopper
Følg venetromben til lungekretsløpet og vurder både gassutveksling, høyre ventrikkel og blødningsrisiko.
Hva skjer i lungene?
Lungeemboli skyldes oftest en trombe fra dype vener i bein eller bekken som følger blodet til en lungearterie. Alveolene kan fortsatt ventileres, men mister perfusjon. Dødrom og ventilasjons–perfusjons-ubalanse øker.
En stor embolibyrde øker motstanden i lungekretsløpet. Høyre ventrikkel kan dilateres og svikte akutt, venstre hjerte fylles dårligere og pasienten utvikler hypotensjon eller obstruktivt sjokk.
Blodstrømmen kan svikte selv om luftveiene er åpne
Ventilasjon er tilførselen av luft til alveolene, mens perfusjon er blodstrømmen gjennom kapillærene rundt dem. Ved lungeemboli hindres blodstrømmen av en propp i lungearteriene. Et område kan derfor få luft uten å få nok blod til gassutveksling. Denne ubalansen er en viktig forskjell fra astma, der hovedproblemet er trang luftpassasje, og fra pneumoni, der alveoler kan fylles av betennelsesinnhold.
Proppen kommer ofte fra en dyp vene i beina eller bekkenet. Et løsnet trombestykke føres gjennom høyre atrium og ventrikkel før det stopper i lungearteriene. Ved større embolier må høyre ventrikkel pumpe mot brått økt motstand. Dersom den svikter, reduseres også blodet som når venstre hjertehalvdel, og pasienten kan få fallende blodtrykk eller besvimelse.
Plutselig tungpust, pustesmerter og rask puls kan gi mistanke, men verken fravær av beinsymptomer eller normal metning utelukker tilstanden. Sannsynlighetsvurdering styrer bruken av D-dimer og bildeundersøkelser. D-dimer viser nedbrytning av fibrin og er ikke spesifikk for emboli. Sykepleieren følger både respirasjon og sirkulasjon og rapporterer endringer raskt, mens medisinsk vurdering avgjør utredning og behandling.
Gjenkjenn pasientbildet
Plutselig dyspné, takypné, pleurittisk brystsmerte, takykardi, synkope eller hemoptyse kan forekomme, men ingen enkeltkombinasjon bekrefter diagnosen. Normal auskultasjon eller normalt lungerøntgen utelukker ikke lungeemboli.
Kartlegg immobilitet, kirurgi, kreft, graviditet eller barseltid, tidligere venøs tromboembolisme og østrogenbruk, men husk at emboli også kan oppstå uten tydelig risikofaktor. Hypotensjon, synkope og tegn til sjokk betyr høy risiko.
Sykepleierens kliniske blikk
Klinisk sannsynlighet styrer utredning med blant annet D-dimer og CT lungeangiografi; D-dimer er best egnet til å avkrefte hos utvalgte med lav sannsynlighet, ikke til å bekrefte diagnosen alene.
Antikoagulasjon hindrer videre trombedannelse, mens reperfusjonsbehandling kan være nødvendig ved vedvarende sirkulasjonssvikt. Observer pust og sirkulasjon, og følg samtidig nøye med på blødning, fall i hemoglobin, hematuri eller nye nevrologiske symptomer.
Prognose og livet videre
Etter behandlet lungeemboli får mange tilbake god pust og fysisk kapasitet. Bedringen kan ta uker eller måneder. Vedvarende tungpust kan skyldes flere forhold, og hos enkelte utvikles kronisk høyt trykk i lungekretsløpet.
Akutt lungeemboli kan være dødelig dersom hjertets høyre side svikter. Senere prognose påvirkes av eventuell grunnsykdom og risiko for nye blodpropper; oppfølgingen fortsetter også etter at de akutte symptomene er borte.
Forstå sammenhengen
Ved pneumoni er alveolen dårlig ventilert; ved lungeemboli er den ofte ventilert, men dårlig perfundert. En stor emboli blir i tillegg et akutt høyre-hjerteproblem.
Husk dette
- Lungeemboli blokkerer perfusjon
- Normal lungelyd utelukker ikke
- Hypotensjon tyder på høy risiko
- Antikoagulasjon krever blødningsobservasjon