Pleuritt – smerte fra lungehinnen
Bruk smertekarakteren som et spor, men let alltid etter årsaken bak pleurairritasjonen.
Hva skjer i lungene?
Pleuritt betyr inflammasjon eller irritasjon i pleura. Parietale pleura er smertefølsom, og friksjon ved innpust eller hoste gir skarp, respirasjonsavhengig smerte. Pleuritt er et funn eller syndrom – ikke en fullstendig årsaksdiagnose.
Vanlige årsaker er virusinfeksjon og pneumoni, men lungeemboli, pneumothorax, autoimmune sykdommer og malignitet må vurderes ut fra situasjonen. En liten effusjon kan redusere friksjonen og gjøre smerten mindre selv om grunnsykdommen fortsetter.
Hvorfor bevegelse med pusten kan gjøre vondt
Pleura består av en hinne på lungeoverflaten og en hinne på innsiden av brystveggen. Normalt glir hinnene med liten friksjon når vi puster. Ved pleuritt blir de betente. Den brystveggsnære hinnen er smertefølsom, og bevegelse under dyp innpust eller hoste kan utløse skarp smerte. Dette er forklaringen på betegnelsen pleurittisk eller pustavhengig brystsmerte.
Pleuritt beskriver en reaksjon og sier ikke alene hva som har utløst den. Infeksjon, lungeemboli og autoimmune sykdommer er blant mulige årsaker. Smerten kan få pasienten til å puste grunt for å unngå ubehag. Mindre dype pust og redusert hostekraft kan gjøre sekretmobilisering vanskeligere. Smertelindring etter ordinasjon kan derfor støtte pust og mobilisering mens årsaken vurderes og behandles.
En ny pustavhengig smerte skal ikke automatisk kalles en ufarlig betennelse. Debut, feber, tungpust, tromboserisiko og sirkulasjonspåvirkning bidrar til å styre utredningen. Dersom det kommer væske mellom hinnene, kan friksjonssmerten endre seg samtidig som tungpusten øker. Mindre smerte er derfor ikke alene bevis på bedring. Sammenlign smerteutviklingen med respirasjon, metning, funksjon og resultatene av undersøkelser.
Gjenkjenn pasientbildet
Smerten er typisk ensidig, skarp og verre ved dyp innpust, hoste eller bevegelse. Pasienten kan puste grunt for å unngå smerte. Pleuralt gnidningslyd kan høres, men fravær utelukker ikke pleuritt.
Akutt dyspné, hemoptyse, synkope, lav metning, ensidig svak lungelyd eller sirkulasjonspåvirkning skal ikke forklares med «bare pleuritt». Da må tidskritiske årsaker som emboli og pneumothorax vurderes raskt.
Sykepleierens kliniske blikk
Kartlegg debut, respirasjonsavhengighet, risikofaktorer og ledsagende symptomer. Observer respirasjon, metning og sirkulasjon, og legg til rette for smertelindring slik at pasienten kan puste og hoste tilstrekkelig.
Behandlingen rettes mot årsaken. Sykepleieren følger om smerten, respirasjonsfrekvensen og funksjonen bedres som forventet, og varsler ved ny dyspné, feber, fallende metning eller sirkulasjonspåvirkning.
Prognose og livet videre
Pleuritt kan gå helt over når årsaken behandles, for eksempel etter en virusinfeksjon. Brystsmerter ved pust kan vare en stund, men ukomplisert pleuritt gir vanligvis ikke varig funksjonstap.
Prognosen bestemmes av årsaken. Pleuritt ved lungeemboli, alvorlig infeksjon eller kreft kan være uttrykk for en livstruende sykdom. At smerten virker typisk for pleuritt, sier derfor ikke alene hvor alvorlig tilstanden er.
Forstå sammenhengen
Pleuritt beskriver hvor smerten oppstår, ikke hvorfor. Den pedagogiske tankerekken er derfor: gjenkjenn pleurittisk smerte → vurder farlige årsaker → behandle grunnsykdommen.
Husk dette
- Pleurittisk smerte følger pusten
- Pleuritt er ikke en full årsaksdiagnose
- Emboli og pneumothorax kan ligne
- Smertelindring støtter ventilasjon og hoste