Respirasjonssvikt – oksygenering eller ventilasjon
Skill hypoksemisk fra hyperkapnisk svikt og oppdag når en sliten pasient blir farligere selv om pusten ser roligere ut.
Hva skjer i lungene?
Respirasjonssvikt betyr at lungene ikke opprettholder tilfredsstillende gassutveksling. Ved hypoksemisk svikt er arterielt oksygen for lavt, ofte på grunn av ventilasjons–perfusjons-ubalanse eller shunt. Ved hyperkapnisk svikt er alveolær ventilasjon for liten til å skille ut produsert CO₂.
Pulsoksymetri viser metning, men ikke CO₂ eller pH. Arterieblodgass avklarer PaO₂, PaCO₂ og syre–base-status. En pasient kan derfor ha akutt CO₂-retensjon selv om oksygenmetningen ser akseptabel ut.
Oksygenering og ventilasjon er to forskjellige oppgaver
Oksygenering betyr å få oksygen fra alveolene over i blodet. Ventilasjon betyr å flytte luft inn og ut slik at blant annet karbondioksid, CO₂, kan fjernes. Ved hypoksemisk respirasjonssvikt er oksygenet i blodet for lavt. Ved hyperkapnisk svikt hoper CO₂ seg opp fordi den effektive ventilasjonen ikke er tilstrekkelig. En pasient kan ha problemer med begge deler samtidig.
Pulsoksymeteret anslår hvor stor andel av hemoglobinet som er bundet til oksygen, men måler ikke CO₂. Oksygentilførsel kan derfor bedre metningen selv om pasienten fortsatt ventilerer for dårlig. En blodgass gir informasjon om oksygen, CO₂ og surhetsgrad, pH. Resultatet hjelper med å vurdere hvilken del av respirasjonen som svikter og hvor alvorlig påvirkningen er.
Respirasjonsfrekvens alene viser ikke hvor effektiv pusten er. Raske, grunne pust kan flytte mye luft i de store luftveiene og lite til alveolene. En pasient som blir sløvere eller går fra stort pustearbeid til svakere bevegelser, kan være utmattet. Vurder tale, pustedybde, hjelpemuskler, bevissthet og utvikling sammen med målingene. Støtte av oksygenering, ventilasjon og behandling av årsaken tilpasses av kvalifisert team.
Gjenkjenn pasientbildet
Se etter takypné, dyspné, bruk av hjelpemuskler, uro, cyanose og endret bevissthet. Hypoksemi kan gi uro og takykardi; hyperkapni kan gi hodepine, varm hud, forvirring og somnolens, men funnene er ikke spesifikke.
Når en utmattet pasient går fra rask, anstrengt pust til langsommere og grunnere pust, kan det være forverring – ikke bedring. Fallende bevissthet, sviktende tale, paradoks pust eller manglende effekt av tiltak krever umiddelbar eskalering.
Sykepleierens kliniske blikk
Bruk ABCDE, sitt pasienten opp når det er hensiktsmessig, tilkall hjelp tidlig og gi ordinert oksygen mot individuelt mål. Revurder effekt med klinikk, metning og blodgass; behandling av tallet uten behandling av årsaken er utilstrekkelig.
Ventilasjonsstøtte kan være non-invasiv eller invasiv avhengig av årsak, bevissthet, syre–base-status og respons. Sykepleieren overvåker toleranse, maskelekkasje, trykkskader, sekret, aspirasjonsrisiko og tegn til sviktende behandling.
Prognose og livet videre
Akutt respirasjonssvikt kan gå tilbake når årsaken behandles, mens kronisk respirasjonssvikt kan gi varig behov for oppfølging og pustestøtte. Utfallet avhenger derfor mer av årsaken og organskaden enn av diagnosen alene.
Alvorlig oksygenmangel eller opphopning av karbondioksid kan være dødelig. Etter intensivbehandling kan muskelsvakhet, tretthet og psykiske plager kreve rehabilitering, selv om selve gassutvekslingen er bedret.
Forstå sammenhengen
Oksygenering handler om å få O₂ fra alveolen til blodet; ventilasjon handler om å flytte luft slik at CO₂ fjernes. Oksygen kan korrigere hypoksemi, men erstatter ikke utilstrekkelig ventilasjon.
Husk dette
- SpO₂ sier ikke hva CO₂ eller pH er
- Skill oksygeneringssvikt fra ventilasjonssvikt
- Roligere pust kan være utmattelse
- Tiltak må følges av rask revurdering