Ascites
Væske samler seg i bukhulen, ofte ved dekompensert leversykdom.
Hva skjer i kroppen?
Væske samler seg i bukhulen, ofte ved dekompensert leversykdom. Ascites er væske som samler seg i bukhulen. Ved leversykdom bidrar både trykkforhold, hormonell saltretensjon og endret proteinbalanse. Væsken kan gi stram buk, redusert matlyst og tungpust, men årsaken må alltid vurderes.
Ascites er fri væske i bukhulen, mellom organene og bukveggen, ikke væske inne i magesekken. Ved cirrhose virker økt portaltrykk, endret sirkulasjonsregulering og nyrenes tilbakeholdelse av natrium og vann sammen. Lavt albumin kan også bidra til endret væskefordeling. Ascites kan dessuten ha andre årsaker, så nyoppstått væskeansamling må undersøkes og ikke automatisk tilskrives leversykdom.
En spent buk kan gi tidlig metthet og gjøre det vanskeligere å puste. Vektøkning kan derfor skjule samtidig tap av muskler og dårlig ernæring. Daglig vekt og bukomfang er nyttige når de måles på en sammenlignbar måte og ses sammen med matinntak og funksjon. Ascitesvæsken kan bli infisert, og ny feber, magesmerte eller mental endring krever rask vurdering. Behandling med diuretika eller tapping må følges med observasjon av sirkulasjon, nyrefunksjon og elektrolytter etter plan.
Årsaker og symptomer
Cirrhose er vanlig, men kreft, hjertesvikt og andre tilstander må vurderes.
Økt bukomfang, tidlig metthet, tungpust og redusert bevegelighet forekommer.
Undersøkelser og diagnostikk
Undersøkelse og ultralyd kan bekrefte væskeansamlingen. Ved diagnostisk tapping analyseres væsken for å undersøke årsak og mulig infeksjon. Ny smerte, feber eller forvirring kan gjøre slik vurdering særlig viktig hos en pasient med kjent ascites. Ved økende bukomfang og fallende matlyst bør man dokumentere både væskeutvikling og ernæring. Ny forvirring eller feber gir grunn til rask vurdering av komplikasjoner, ikke bare justering av væskeregnskapet.
Behandling og sykepleie
Salt- og væsketiltak individualiseres; diuretika og terapeutisk tapping med eventuell albuminbehandling følger plan. Behandlingen skal redusere plagsom væskeansamling uten å svekke sirkulasjon eller nyrefunksjon. Væskedrivende midler og tapping må derfor tilpasses klinikk og kontroller, ikke bare bukens størrelse.
Følg vekt og bukomfang på en sammenlignbar måte, og registrer inntak og urinproduksjon. Nyrefunksjon og elektrolytter følges under behandling. Rapporter nye smerter eller mental endring, som kan skyldes infeksjon selv uten tydelig feber.
Komplikasjoner og faresignaler
Spontan bakteriell peritonitt, respirasjonsbesvær og nyrepåvirkning kan oppstå.
Feber, buksmerte, hypotensjon eller ny mental endring krever rask vurdering, også uten uttalt bukømhet.
Prognose og livet videre
Ascites kan reduseres med behandling, men kommer ofte tilbake dersom den underliggende sykdommen består. Gjentatte tappinger, væskeplager og redusert appetitt kan påvirke funksjon og ernæring.
Ved cirrhose er ny ascites et tegn på mer avansert sykdom. Infeksjon i væsken og nyresvikt kan være livstruende. Prognosen avhenger av årsaken; ascites ved for eksempel kreft har et annet forløp enn ved behandlingsbar hjertesvikt.
Forstå sammenhengen
Spontan bakteriell peritonitt kan utløse encefalopati og sirkulasjonssvikt; symptomene kan være diffuse.
Husk dette
- Portal hypertensjon og renal natriumretensjon bidrar; lavt albumin kan forsterke væskeforskyvningen.
- Følg vekt, bukomfang, nyrefunksjon og elektrolytter. Ny smerte eller forvirring kan være infeksjon.
- Feber, buksmerte, hypotensjon eller ny mental endring krever rask vurdering, også uten uttalt bukømhet.