Diaré
Hyppig løs avføring er et symptom med infeksiøse og ikke-infeksiøse årsaker.
Hva skjer i kroppen?
Hyppig løs avføring er et symptom med infeksiøse og ikke-infeksiøse årsaker. Diaré oppstår når tarmen ikke tar opp væske som normalt, skiller ut mer væske eller transporterer innholdet for raskt. Årsakene spenner fra infeksjon til legemidler og tarmsykdom. Langvarige eller store tap kan påvirke væske- og ernæringsbalansen.
Diaré oppstår når mer vann blir igjen i tarminnholdet enn normalt. Det kan skyldes økt utskillelse av væske, redusert opptak eller stoffer som holder vann igjen i tarmen. Betennelse kan i tillegg skade slimhinnen og gi blod eller slim. Mekanismene kan overlappe, og diaré er derfor et symptom med mange årsaker, fra en kortvarig infeksjon til legemiddelbivirkning eller kronisk tarmsykdom.
Kartleggingen må beskrive endringen fra pasientens vanlige avføring. Hyppighet, konsistens, omtrentlige mengder, nattlige plager og sammenheng med mat eller nye legemidler gir retning for utredningen. Hyppige små tømminger er noe annet enn store vannaktige tap, selv om antallet toalettbesøk er likt. Væske- og salttap kan gi svimmelhet og redusert diurese. Ved vedvarende diaré må ernæring og vekttap også følges, mens blod, feber eller sterke smerter gjør det viktig å vurdere årsaken raskere.
Årsaker og symptomer
Infeksjon, antibiotika, annen medisin, tarmsykdom og kostfaktorer er mulige årsaker.
Vannaktig eller blodig avføring, kramper og vekttap beskriver ulike mønstre.
Undersøkelser og diagnostikk
Varighet, avføringsmønster, reise, legemidler og blod i avføringen styrer utredningen. Prøver velges etter sannsynlig årsak og alvorlighetsgrad. Ny diaré etter antibiotika kan gi mistanke om Clostridioides difficile og krever egen vurdering. Hvis avføringen endrer seg etter oppstart av et legemiddel, dokumenteres tidsforløpet og andre symptomer. Ikke anta at enhver løs avføring er smittsom gastroenteritt; årsaken må vurderes i sammenheng.
Behandling og sykepleie
Erstatt væske og elektrolytter og behandle årsaken; stoppende midler brukes ikke ukritisk ved blodig diaré eller alvorlig infeksjon. Væske og salter erstattes ved behov, mens videre behandling retter seg mot årsaken. Symptomdempende midler passer ikke i alle situasjoner, særlig ved mistanke om alvorlig infeksjon eller betennelse.
Registrer hyppighet, utseende og omtrentlig mengde avføring sammen med inntak og urinproduksjon. Beskytt huden mot fukt og irritasjon. Vurder smittevern og meld blod, feber, uttalte smerter eller tegn på dehydrering.
Komplikasjoner og faresignaler
Dehydrering, elektrolyttforstyrrelse og underernæring kan oppstå.
Blod, høy sykdomsbelastning, peritonitt-tegn eller uttalt dehydrering krever rask hjelp.
Prognose og livet videre
Kortvarig diaré går ofte helt over, men kronisk diaré kan kreve behandling av en vedvarende tarmsykdom eller annen årsak. Langvarige plager kan gi vekttap og gjøre arbeid og sosial aktivitet vanskelig.
Alvorlig væske- og salttap kan være livstruende. Prognosen bestemmes av årsak, varighet og pasientens reservekapasitet; diaré er et symptom og har derfor ikke én felles langtidsprognose.
Forstå sammenhengen
Antibiotika kan endre tarmfloraen og legge til rette for C. difficile. Klinikk og prøver må vurderes.
Husk dette
- Sekresjon, malabsorpsjon, inflammasjon eller rask passasje kan redusere tarmens netto væskeopptak.
- Følg væske, hud, avføringsmønster og smittevern. Ny diaré etter antibiotika kan kreve vurdering for C. difficile.
- Blod, høy sykdomsbelastning, peritonitt-tegn eller uttalt dehydrering krever rask hjelp.