Divertikulitt
Inflammasjon rundt divertikler i tykktarmen skiller seg fra symptomfri divertikulose.
Hva skjer i kroppen?
Inflammasjon rundt divertikler i tykktarmen skiller seg fra symptomfri divertikulose. Små utposninger i tykktarmsveggen kalles divertikler. Ved divertikulitt blir området rundt en slik utposning betent. Betennelsen kan være avgrenset, men noen ganger utvikles en abscess eller lekkasje som gir mer alvorlig sykdom.
Divertikler er små utposninger i tykktarmsveggen. Mange har slike uten plager; dette kalles divertikulose. Ved divertikulitt blir én eller flere utposninger betente, og det kan gi lokal smerte, feber og endret avføring. At divertikler er funnet på en tidligere undersøkelse, betyr derfor ikke at de forklarer enhver senere magesmerte. Symptomer og den aktuelle utviklingen må vurderes på nytt.
Betennelsen kan være avgrenset, men kan også kompliseres av pussansamling, perforasjon eller påvirket tarmpassasje. En abscess er et lokalt hulrom med puss og kan kreve drenasje. Behovet for sykehusbehandling, antibiotika og eventuelle inngrep vurderes ut fra alvorlighetsgrad og pasientens tilstand; alle forløp behandles ikke likt. Observasjon av smerte, matinntak og vitalparametere gir informasjon om responsen. Ved nye utbredte smerter eller sirkulasjonspåvirkning må mulig komplikasjon vurderes raskt.
Årsaker og symptomer
Alder og tidligere divertikkelsykdom er relevante, men et første anfall kan komme uten kjent diagnose.
Ofte venstresidig nedre buksmerte, feber og endret avføring.
Undersøkelser og diagnostikk
Klinikk og blodprøver brukes til å vurdere betennelse og allmenntilstand. CT kan avklare om forløpet er ukomplisert eller om det finnes abscess eller perforasjon. Dette skillet har betydning for behandlingsvalg og behov for innleggelse. En pasient med tidligere divertikler og ny magesmerte trenger vurdering av den aktuelle episoden. Beskriv feber, lokalisering og allmenntilstand, og meld tydelig dersom smerten blir mer utbredt eller vedvarende.
Behandling og sykepleie
Behandling tilpasses alvorlighet; antibiotika brukes selektivt, mens komplikasjoner kan kreve drenasje eller kirurgi. Et ukomplisert forløp og en abscess eller perforasjon trenger ulik behandling. Planen tilpasses derfor kliniske funn, allmenntilstand og evne til å få i seg væske og ernæring.
Følg smerter, temperatur, inntak og tegn til sirkulasjonspåvirkning. Meld økende eller mer utbredte magesmerter raskt. Hjelp pasienten å forstå behandlingsplanen og hvilke kontroller eller undersøkelser som er avtalt etter det akutte anfallet.
Komplikasjoner og faresignaler
Abscess, fistel, stenose og peritonitt kan forekomme.
Generaliserte buksmerter, peritonitt-tegn eller sirkulasjonssvikt krever akutt hjelp.
Prognose og livet videre
En ukomplisert episode kan gå helt tilbake, men divertiklene består og nye betennelser kan oppstå. Noen får vedvarende mageplager eller trenger kirurgi ved gjentatte eller kompliserte forløp.
Abscess, perforasjon eller sepsis kan være livstruende. Prognosen er som regel god ved ukomplisert sykdom, mens fistler, forsnevring eller omfattende kirurgi kan gi mer langvarige følger.
Forstå sammenhengen
Divertikulose beskriver utposninger, mens divertikulitt innebærer inflammasjon som vurderes klinisk.
Husk dette
- Lokal veggskade og betennelse kan gi mikroperforasjon og i alvorlige tilfeller fri lekkasje.
- Følg smerte, temperatur, ernæring og tegn på forverring; avklar videre oppfølging etter anfallet.
- Generaliserte buksmerter, peritonitt-tegn eller sirkulasjonssvikt krever akutt hjelp.