Gastroenteritt
Infeksjon eller inflammasjon i mage-tarm gir ofte akutt diaré og oppkast.
Hva skjer i kroppen?
Infeksjon eller inflammasjon i mage-tarm gir ofte akutt diaré og oppkast. Infeksjon eller irritasjon i mage og tarm kan gi oppkast og diaré. Når tapene blir større enn det pasienten klarer å drikke, oppstår dehydrering og salttap. Små barn, eldre og skrøpelige pasienter er særlig sårbare.
Ved gastroenteritt påvirker en infeksjon mage og tarm slik at væskeopptak, sekresjon og bevegelse endres. Diaré og oppkast kan raskt gi tap av både vann og salter. Barn, eldre og personer som trenger hjelp til å drikke, kan ha mindre reserve. Det kliniske spørsmålet er derfor både hva som har utløst infeksjonen, og om pasienten klarer å erstatte tapene gjennom munnen.
Oral rehydreringsvæske inneholder en tilpasset kombinasjon av salter og glukose som fremmer opptak av vann. Den er forskjellig fra bare vann eller svært sukkerholdig drikke. Små, hyppige mengder kan være lettere å beholde ved kvalme, etter individuell vurdering. Følg faktisk inntak, urinmengde og allmenntilstand; antall oppkast sier ikke alene hvor stort væsketapet er. God håndhygiene og riktig håndtering av søl begrenser smitte, mens blod i avføringen eller et avvikende forløp krever ny medisinsk vurdering.
Årsaker og symptomer
Virus, bakterier og enkelte parasitter kan overføres via mat, vann eller kontakt.
Diaré, oppkast, magesmerter og eventuelt feber forekommer.
Undersøkelser og diagnostikk
Vurderingen handler først om væskestatus og allmenntilstand. Avføringsprøver brukes ved bestemte symptomer, risikoforhold eller mistanke om utbrudd. Prøver er ikke alltid nødvendige ved et kort, ukomplisert forløp, men forverring krever ny vurdering. En pasient som har sluttet å kaste opp, kan fortsatt være dehydrert etter tidligere tap. Kontroller om vedkommende faktisk drikker og tisser, og vurder svimmelhet, slapphet og tørre slimhinner.
Behandling og sykepleie
Rehydrering er grunnbehandling. Antibiotika er aktuelt ved utvalgte årsaker, ikke rutinemessig. Det viktigste ved ukomplisert forløp er å erstatte tapene og sikre tilstrekkelig væske. Antibiotika hjelper ikke mot alle årsaker og brukes bare når det er en relevant indikasjon.
Tilby små, hyppige mengder egnet drikke etter behandlingsplanen og følg urinproduksjonen. Observer sløvhet og vedvarende oppkast som kan hindre væskeinntak. Bruk smitteverntiltak tilpasset mistenkt årsak og hjelp pasienten med god håndhygiene.
Komplikasjoner og faresignaler
Dehydrering, elektrolyttforstyrrelse og nyreskade kan oppstå.
Blodig diaré, sterk lokalisert smerte, alvorlig dehydrering eller påvirket bevissthet krever rask vurdering.
Prognose og livet videre
Akutt gastroenteritt går oftest over, og de fleste får normal tarmfunksjon igjen. Noen har en periode med matintoleranse eller vedvarende irritabel tarm etter infeksjonen.
Den viktigste akutte faren er dehydrering og elektrolyttforstyrrelser, særlig hos små barn og skrøpelige eldre. Dette kan være livstruende. Langvarig eller blodig diaré krever vurdering av en mer alvorlig årsak.
Forstå sammenhengen
Lav diurese og svimmelhet kan uttrykke redusert perfusjon. Væskebalanse er viktigere enn antall toalettbesøk alene.
Husk dette
- Økt sekresjon, redusert absorpsjon og inflammasjon gir væske- og elektrolyttap.
- Følg diurese, tørste og allmenntilstand; bruk smittevern etter mistenkt agens og støtt små hyppige væskeinntak.
- Blodig diaré, sterk lokalisert smerte, alvorlig dehydrering eller påvirket bevissthet krever rask vurdering.