Gastroøsofageal refluks (GERD)
Tilbakestrøm av mageinnhold gir plager eller skade i spiserøret.
Hva skjer i kroppen?
Tilbakestrøm av mageinnhold gir plager eller skade i spiserøret. Ved refluks kommer mageinnhold tilbake til spiserøret, der slimhinnen tåler syre dårligere enn i magesekken. Dette kan gi svie og sure oppstøt. Plagene påvirkes blant annet av måltider og kroppsstilling.
Overgangen mellom spiserør og magesekk fungerer normalt som en trykkbarriere. Når lukkefunksjonen svikter eller åpner seg på feil tidspunkt, kan mageinnhold komme opp i spiserøret. Slimhinnen der tåler syre dårligere enn magesekken. Refluks betyr derfor ikke nødvendigvis at det produseres for mye syre; problemet kan være hvor innholdet havner. Figuren viser tilbakestrøm inne i de sammenhengende hulrommene, ikke lekkasje gjennom en sprukket vegg.
Et stort måltid og liggende stilling kan gjøre tilbakestrøm lettere, men utløsende situasjoner varierer. Syrehemmende legemidler gjør mageinnholdet mindre surt og kan bedre slimhinneskade uten å gjenopprette selve lukkefunksjonen. Halsbrann og sure oppstøt passer med refluks, mens svelgvansker, blodig oppkast og ufrivillig vekttap krever nærmere vurdering. Brystsmerter må dessuten vurderes ut fra hele sykdomsbildet, fordi alvorlig hjertesykdom kan gi symptomer som pasienten tolker som halsbrann.
Årsaker og symptomer
Overvekt, hiatushernie og enkelte måltids- eller legemiddelfaktorer kan bidra.
Halsbrann og sure oppstøt er vanlig; brystsmerte kan ligne hjertesykdom.
Undersøkelser og diagnostikk
Sykehistorien gir ofte et godt grunnlag for vurderingen. Gastroskopi kan undersøke slimhinnen ved alarmsymptomer eller manglende behandlingseffekt. Undersøkelsen og eventuelle tilleggstester brukes for å vurdere skade og andre forklaringer på plagene. Når pasienten sier at mat setter seg fast, er dette en annen opplysning enn vanlig svie etter et måltid. Kartlegg utviklingen og meld svelgvansken slik at videre utredning kan vurderes.
Behandling og sykepleie
Tilpassede måltider og stilling, syrehemming og i utvalgte tilfeller kirurgi kan brukes. Behandlingen skal redusere refluksbelastningen og gi slimhinnen mulighet til å komme seg. Tiltakene tilpasses symptomene, og ved manglende effekt må diagnose og bruk av legemidler vurderes på nytt.
Kartlegg når plagene oppstår og om avtalte tiltak hjelper. Støtt praktiske endringer som pasienten kan gjennomføre. Nye brystsmerter skal vurderes selv om pasienten har kjent refluks, fordi de kan ha en annen og mer akutt årsak.
Komplikasjoner og faresignaler
Øsofagitt, striktur og Barrett-forandringer kan forekomme.
Dysfagi, blødning, vekttap eller akutte brystsmerter krever rask vurdering.
Prognose og livet videre
Reflukssykdom har ofte et tilbakevendende forløp, men mange får god kontroll med tilpassede tiltak og behandling. Plagene kan påvirke søvn, måltider og livskvalitet uten at det nødvendigvis foreligger alvorlig skade.
GERD er vanligvis ikke livstruende. Langvarig refluks kan likevel gi betennelse, forsnevring eller Barretts øsofagus, som hos noen øker kreftrisikoen. Nye svelgvansker eller blødning trenger derfor egen vurdering.
Forstå sammenhengen
Kjent refluks utelukker ikke akutt koronarsyndrom. Det nye symptombildet må vurderes på egne premisser.
Husk dette
- Svekket barriere ved nedre øsofagussfinkter lar syre irritere slimhinnen, særlig etter mat eller i liggende stilling.
- Kartlegg mønster og effekt av tiltak. Nye brystsmerter skal ikke automatisk tilskrives kjent refluks.
- Dysfagi, blødning, vekttap eller akutte brystsmerter krever rask vurdering.