Ileus
Tarminnhold passerer ikke normalt på grunn av mekanisk hinder eller sviktende motilitet.
Hva skjer i kroppen?
Tarminnhold passerer ikke normalt på grunn av mekanisk hinder eller sviktende motilitet. Ved ileus hindres passasjen gjennom tarmen, enten av et mekanisk hinder eller sviktende tarmbevegelse. Væske og gass hoper seg opp, og pasienten kan tape sirkulerende væske. Ved avklemming kan også blodtilførselen til tarmveggen bli truet.
Ved mekanisk ileus finnes et fysisk passasjehinder, mens funksjonell ileus innebærer at tarmbevegelsene svikter uten en tilsvarende blokkering. Figuren viser et mekanisk eksempel med innsnevring: gass og væske samler seg ovenfor hinderet, og tarmen nedenfor er mindre fylt. Dette er en forklaring på oppblåsthet og oppkast, men figuren kan ikke vise alle årsaker eller avgjøre om hindringen er delvis eller fullstendig.
Væske kan bli stående i tarmen samtidig som oppkast gir ytterligere tap. Pasienten kan derfor utvikle redusert sirkulerende volum selv om magen virker stor og væskefylt. Ved noen former for mekanisk hinder blir blodforsyningen til en tarmdel truet, for eksempel når tarm klemmes eller vrir seg. Da øker risikoen for vevsskade og perforasjon. Vurderingen må derfor følge smerteutvikling, bukfunn, vitalparametere og væskebalanse, ikke bare om pasienten har hatt avføring.
Årsaker og symptomer
Adheranser, brokk, svulst og volvulus kan gi mekanisk ileus; kirurgi, legemidler og elektrolyttforstyrrelser kan gi paralyse.
Smerte, oppkast, distensjon og manglende avføring eller luftavgang er viktige funn.
Undersøkelser og diagnostikk
Klinisk undersøkelse og blodprøver vurderer alvorlighet, mens CT ofte avklarer hvor hindringen sitter og om det finnes komplikasjoner. Smerteutvikling og sirkulasjon er viktige. Et tilsynelatende rolig øyeblikk utelukker ikke en alvorlig passasjehindring. Tiltakende vedvarende smerter og sirkulasjonspåvirkning hos en pasient med mulig ileus krever rask varsling. Dokumenter oppkast, distensjon og endring i smertekarakter mens akutt vurdering organiseres.
Behandling og sykepleie
Faste, tilpasset væske, avlastning og eventuell kirurgi følger årsak og alvorlighet. Tiltakene skal avlaste tarmen, korrigere væsketap og fjerne eller behandle årsaken til hindringen. Mistanke om truet blodtilførsel eller perforasjon kan gjøre kirurgi akutt nødvendig.
Følg smerter, oppkast, buk, sirkulasjon og urinproduksjon. Dokumenter væsketap og effekt av ordinert behandling. Ikke gi laksantia før mulig obstruksjon er vurdert, og følg planen for faste og eventuell avlastning.
Komplikasjoner og faresignaler
Iskemi, nekrose, perforasjon og sjokk kan utvikles.
Vedvarende kraftig smerte, peritonitt-tegn eller sirkulasjonspåvirkning krever umiddelbar vurdering.
Prognose og livet videre
Ved rask behandling kan tarmfunksjonen bli normal igjen. Noen trenger operasjon, og dersom tarm må fjernes, kan dette gi varige endringer i fordøyelse eller behov for stomi. Sammenvoksninger kan gi senere tilbakefall.
Avklemt blodtilførsel, tarmnekrose, perforasjon og sepsis kan være dødelig. Prognosen avhenger av årsaken og hvor lenge tarmen har vært påvirket før passasjen gjenopprettes.
Forstå sammenhengen
Overgang til vedvarende smerte og systemisk påvirkning kan varsle strangulasjon og truet tarmvev.
Husk dette
- Opphopning gir dilatasjon og væsketap til tarm og vev; strangulasjon kan stanse blodforsyningen.
- Følg smerteutvikling, oppkast, sirkulasjon og diurese; ikke gi laksantia før obstruksjon er vurdert.
- Vedvarende kraftig smerte, peritonitt-tegn eller sirkulasjonspåvirkning krever umiddelbar vurdering.