Kolecystitt
Betennelse i galleblæren skyldes ofte vedvarende blokkering av galleblærens utførselsgang.
Hva skjer i kroppen?
Betennelse i galleblæren skyldes ofte vedvarende blokkering av galleblærens utførselsgang. Ved kolecystitt blir galleblæreveggen betent, ofte etter at en stein har stengt utløpet. Trykk og betennelse gir mer vedvarende smerter enn et kort gallesteinsanfall. Tilstanden kan forverres dersom betennelsen blir omfattende.
Ved akutt kolecystitt blir galleblæreveggen betent, vanligvis etter at en stein hindrer tømmingen gjennom galleblæregangen. Trykk, hevelse og lokal vevspåvirkning bidrar til betennelsen; bakterier kan komme i tillegg. Det er derfor ikke bare en kortvarig smertereaksjon på at en stein beveger seg. Vedvarende smerte under høyre ribbensbue, ømhet og feber gjør at man vurderer galleblærebetennelse og mulige komplikasjoner.
Det øvre panelet i figuren viser denne plasseringen av hinderet. Gallegangen fra leveren kan fortsatt være åpen, så gulsott er ikke et nødvendig funn ved ukomplisert kolecystitt. Dersom gulsott oppstår, må blant annet samtidig hovedgangshinder vurderes. Hos alvorlig syke kan galleblærebetennelse også forekomme uten stein. Behandlingen bestemmes ut fra forløp og operabilitet, og observasjon av allmenntilstand, smerte og sirkulasjon viser om lokal betennelse utvikler seg til en mer omfattende belastning.
Årsaker og symptomer
Gallestein er vanlig bakgrunn; alvorlig syke kan få kolecystitt uten stein.
Vedvarende høyresidig øvre buksmerte, ømhet, kvalme og feber er typisk.
Undersøkelser og diagnostikk
Klinisk undersøkelse, betennelsesprøver og ultralyd brukes sammen for å vurdere galleblæren. Undersøkelsene ser også etter andre forklaringer og komplikasjoner. Vedvarende smerte, feber og påvirket allmenntilstand har betydning for videre behandling. En pasient med flere timers vedvarende smerte og feber trenger ny vurdering selv om tidligere gallesteinsanfall gikk over av seg selv. At pasienten ikke er gul, utelukker ikke betennelse i galleblæren.
Behandling og sykepleie
Kirurgi, antibiotika ved indikasjon og eventuelt drenasje planlegges etter alvorlighet. Behandlingen skal kontrollere betennelsen og håndtere galleblæren som årsak til plagene. Tidspunkt og type inngrep vurderes ut fra pasientens tilstand og risiko.
Følg smerte, temperatur og sirkulasjon, og meld tegn til forverring. Gi ordinert smertelindring og vurder effekten. Faste, væske og forberedelser til eventuell prosedyre eller operasjon gjennomføres etter den avtalte planen.
Komplikasjoner og faresignaler
Gangren, perforasjon, abscess og sepsis kan utvikles.
Peritonitt-tegn eller systemisk forverring krever rask eskalering.
Prognose og livet videre
Kolecystitt kan behandles, ofte med operasjon, og de fleste blir friske uten store varige begrensninger. Dersom galleblæren blir stående, kan nye betennelser forekomme.
Ubehandlet eller komplisert betennelse kan gi gangren, perforasjon og sepsis og være dødelig. Eldre og alvorlig syke kan få et mer krevende forløp, mens tidlig behandling vanligvis gir gode utsikter.
Forstå sammenhengen
Vedvarende obstruksjon kan gå fra forbigående kolikk til inflammasjon og krever ny vurdering.
Husk dette
- Stase og økt trykk utløser veggskade og inflammasjon, eventuelt med bakteriell infeksjon.
- Følg smerte, temperatur og sirkulasjon; ivareta faste, væske og analgesi etter ordinasjon.
- Peritonitt-tegn eller systemisk forverring krever rask eskalering.