Ulcerøs kolitt
Kronisk betennelse rammer slimhinnen i tykktarmen, vanligvis sammenhengende fra endetarmen.
Hva skjer i kroppen?
Kronisk betennelse rammer slimhinnen i tykktarmen, vanligvis sammenhengende fra endetarmen. Ulcerøs kolitt gir sammenhengende betennelse i tykktarmens slimhinne, vanligvis fra endetarmen og oppover. Den betente slimhinnen blør lettere og håndterer væske dårligere. Derfor er blodig diaré og hyppig avføring typiske plager.
Ulcerøs kolitt rammer tykktarmen og begynner vanligvis i endetarmen med sammenhengende utbredelse oppover. Betennelsen sitter hovedsakelig i slimhinnen, som kan blø og skille ut slim. Dette bidrar til blodig diaré og sterk avføringstrang. Figuren sammenligner det sammenhengende, overflatiske mønsteret med Crohns sykdom, der betennelsen kan være flekkvis og dypere. Den viser et typisk mønster og kan ikke angi en enkelt pasients utbredelse.
Betennelse i endetarmen kan gi trang selv når det er lite innhold å tømme. Denne smertefulle følelsen av ufullstendig tømming kalles tenesmer. Hyppige toalettbesøk kan derfor skyldes både betennelsesutløst væske og irritasjon i endetarmen. Ved et alvorlig oppbluss påvirkes også allmenntilstand, væskebalanse og blodprosent. Behandlingsrespons vurderes med symptomer og undersøkelser over tid; bedre avføringsfrekvens alene er ikke alltid nok til å beskrive hele sykdomsaktiviteten.
Årsaker og symptomer
Immunologisk og genetisk disposisjon bidrar; sykdommen har skiftende aktivitet.
Blodig diaré, hastverk, tømmingstrang og magesmerte er typisk.
Undersøkelser og diagnostikk
Avføringsprøver brukes blant annet for å undersøke infeksjon som alternativ eller samtidig årsak. Endoskopi med vevsprøver vurderer betennelsens utbredelse og karakter. Klinisk påvirkning og blodprøver bidrar til å avgjøre hvor alvorlig et oppbluss er. Registrer blod, nattlige tømminger, smerter, temperatur og væskeinntak i tillegg til antall avføringer. Ved markert forverring må alvorlig kolitt vurderes raskt, særlig dersom pasienten blir medtatt eller magen utspilt.
Behandling og sykepleie
Betennelsesdempende og immundempende behandling tilpasses aktivitet; kirurgi kan være nødvendig ved alvorlig sykdom. Behandlingen skal få kontroll over oppblusset og holde sykdommen rolig over tid. Ved alvorlig sykdom kreves tett vurdering av effekt, fordi manglende respons kan gjøre andre tiltak nødvendige.
Registrer avføringshyppighet og blod, og følg puls, temperatur, væskebalanse og ernæring. Ved alvorlig oppbluss er allmenntilstanden like viktig som tarmplagene. Rapporter økende smerter, utspilt buk eller tegn til systemisk påvirkning raskt.
Komplikasjoner og faresignaler
Anemi, trombose, toksisk megakolon og over tid økt tarmkreftrisiko kan forekomme.
Feber, takykardi, utspilt buk og hyppig blodig diaré krever rask sykehusvurdering.
Prognose og livet videre
Ulcerøs kolitt er vanligvis en kronisk sykdom med tilbakefall og remisjoner. Mange får god kontroll med legemidler. Når hele tykktarmen og endetarmen fjernes, kan kolitten ikke komme tilbake der, men operasjonen gir en ny måte å tømme tarmen på.
Alvorlige oppbluss kan gi livstruende blødning eller toksisk megakolon. Langvarig utbredt sykdom øker risikoen for tarmkreft og krever kontroller. Stomi eller bekkenreservoar kan påvirke hverdagen også etter vellykket kirurgi.
Forstå sammenhengen
Systemisk påvirkning og distensjon kan varsle toksisk megakolon; passiv avventing kan være farlig.
Husk dette
- Slimhinneskade gir sårdannelse, blødning og redusert absorpsjon.
- Følg avføringshyppighet, blod, puls, væske og ernæring. Merk systemisk påvirkning ved alvorlig oppbluss.
- Feber, takykardi, utspilt buk og hyppig blodig diaré krever rask sykehusvurdering.