Epilepsi – anfall og sikker observasjon
Skill anfallstyper og lær trygg observasjon før, under og etter et anfall.
Hva skjer i nervesystemet?
Epileptiske anfall skyldes forbigående unormal elektrisk aktivitet i hjernen. Epilepsi innebærer en vedvarende disposisjon for anfall; ett provosert anfall er derfor ikke automatisk epilepsi.
Anfallet forteller hvor aktiviteten starter
Ved fokale anfall begynner den unormale aktiviteten i et avgrenset nettverk. Pasienten kan kjenne en lukt, få rykninger i én hånd eller bli fjern uten store kramper. Aktiviteten kan spre seg og gi et bilateralt tonisk-klonisk anfall. Generaliserte anfall involverer nettverk på begge sider fra starten. Utseendet alene gir ikke alltid sikker klassifisering.
Utredningen bygger på anfallsbeskrivelse, sykehistorie og undersøkelser som EEG, registrering av hjernens elektriske aktivitet, og eventuelt MR, magnetresonansbilder av hjernen. Et normalt EEG mellom anfall utelukker ikke epilepsi. Feber, glukoseforstyrrelse, rus eller andre akutte belastninger kan utløse anfall uten at personen har epilepsi. Beskriv derfor hendelsen uten å konkludere med en diagnose på grunnlag av ett enkelt funn.
Eksempel: Etter et anfall er pasienten forvirret og vil straks gå. Bli hos pasienten, vurder pust og bevissthet og skjerm mot fall til funksjonen er tilbake. Ta tiden fra anfallet begynner. Et krampeanfall som varer fem minutter, eller gjentatte anfall uten oppvåkning, krever akutt hjelp og håndtering etter lokal prosedyre.
Gjenkjenn pasientbildet
Anfall kan gi kramper og bevissthetstap, men også fjernhet, automatismer, sansefenomener eller lokal rykning. Etterpå er tretthet, forvirring eller forbigående svakhet vanlig.
Sykepleierens kliniske blikk
Ta tiden, beskytt hodet, fjern farer og ikke hold pasienten fast eller putt noe i munnen. Etter krampene sikres luftvei og sideleie ved behov; langvarige eller gjentatte anfall uten oppvåkning krever akutt hjelp etter prosedyre.
Prognose og livet videre
Mange med epilepsi blir anfallsfrie med behandling og kan leve aktive liv. Noen kan etter individuell vurdering avslutte behandling, mens andre trenger langvarige legemidler. Anfall og behandlingen kan påvirke skole, arbeid og hvilke aktiviteter som er trygge.
Langvarige anfall, ulykker og sjelden plutselig uventet død ved epilepsi kan være dødelige komplikasjoner. God anfallskontroll og individuell sikkerhetsplan reduserer risiko; legemidler skal ikke stoppes på egen hånd.
Forstå sammenhengen
God anfallsbeskrivelse er diagnostisk verdifull: noter start, blikk, sideforskjell, bevegelser, bevissthet, pust, varighet og fase etterpå.
Husk dette
- Ta tiden
- Beskytt – ikke fasthold
- Beskriv hele anfallet