SykepleieAppen

Guillain–Barrés syndrom – stigende svakhet

Oppdag progredierende svakhet og overvåk pust og autonom funksjon før svikten blir åpenbar.

Hva skjer i nervesystemet?

Guillain–Barrés syndrom er en akutt immunmediert polynevropati som ofte følger en infeksjon. Skade på perifere nerver eller myelin gir raskt økende svakhet og reduserte reflekser.

Progredierende svakhet krever tett oppfølging

Guillain–Barré-syndrom er en akutt immunmediert sykdom i perifere nerver og nerverøtter, ofte etter en infeksjon. Myelin eller aksoner kan skades. Signalene til musklene blir svakere, og refleksene avtar ofte. Svakheten begynner gjerne i beina og brer seg, men variasjoner finnes; forløpet over timer og dager er viktigere enn ett enkelt typisk tegn.

Respirasjonsmuskler, svelgfunksjon og autonome nerver kan rammes. Pasienten kan derfor få utilstrekkelig ventilasjon, aspirasjonsfare eller svingninger i puls og blodtrykk. Normal oksygenmetning utelukker ikke tidlig respirasjonsmuskelsvikt. Gjentatte vurderinger av pustearbeid, hostekraft og mål på respirasjonsfunksjon følger behandlingsstedets plan.

Eksempel: Pasienten klarer kortere setninger og hoster svakere enn tidligere på vakten. Meld endringen straks, også uten tydelig tungpust. Hjelp med stillingsendring, smerter og kommunikasjon etter funksjonsnivå. Bevissthet og forståelse er ofte bevart selv ved alvorlig lammelse, slik at forklaring og medvirkning fortsatt er avgjørende.

Gjenkjenn pasientbildet

Prikking og symmetrisk svakhet begynner ofte i beina og brer seg oppover. Ansikt, svelg og respirasjonsmuskler kan rammes, og blodtrykk eller hjerterytme kan bli ustabil.

Sykepleierens kliniske blikk

Følg progresjon, hostekraft, svelg, respirasjonsfrekvens og mål på ventilasjonsreserve etter prosedyre. Ha lav terskel for akutt eskalering ved tung pust, svak hoste, bulbare symptomer eller autonom ustabilitet.

Prognose og livet videre

Mange gjenvinner god funksjon etter Guillain–Barrés syndrom, men bedringen kan ta måneder eller lengre tid. Noen får vedvarende svakhet, smerter eller utmattelse og trenger rehabilitering.

I den akutte fasen kan pustemuskellammelse og autonom ustabilitet være dødelig. Selv personer som først er svært svake kan få betydelig bedring, så tidlig alvorlighet betyr ikke nødvendigvis varig lammelse.

Forstå sammenhengen

Metningen kan være normal lenge selv om respirasjonsmusklene svekkes. Klinisk utvikling og ventilasjonsmålinger er derfor viktigere enn å vente på hypoksemi.

Husk dette

  • Svakheten kan stige
  • Normal metning utelukker ikke muskelsvikt
  • Autonom ustabilitet kan forekomme