Hemodialyse
Blod føres gjennom et filter som fjerner avfallsstoffer og overskuddsvæske.
Hva skjer i kroppen?
Blod føres gjennom et filter som fjerner avfallsstoffer og overskuddsvæske. Ved hemodialyse føres blod gjennom et filter utenfor kroppen. Avfallsstoffer og overskudd av væske fjernes før blodet går tilbake til pasienten. Behandlingen er avhengig av en fungerende tilgang til blodbanen og nøye tilpasset væsketrekk.
I dialysatoren går blodet gjennom tynne hule fibre, mens dialysevæske strømmer på utsiden. En kunstig, halvgjennomtrengelig membran skiller væskene. Små stoffer som urinstoff kan bevege seg over membranen ved diffusjon, fra høyere mot lavere konsentrasjon. Blodceller og de fleste store proteiner holdes tilbake. Figuren viser denne utvekslingen i én fiber; blod og dialysevæske blandes ikke direkte.
Fjerning av overskuddsvann er en annen del av behandlingen og styres gjennom ultrafiltrasjon, som bruker en trykkforskjell over membranen. For rask væskefjerning kan gi blodtrykksfall og kramper, så planlagt væsketrekk må ses sammen med vekt, blodtrykk og symptomer. Blodtilgangen, ofte en arteriovenøs fistel, krever egne observasjoner og rutiner. En god behandling forutsetter både fungerende tilgang og en dialyseplan som er tilpasset pasientens restfunksjon og toleranse.
Årsaker og symptomer
Alvorlig nyresvikt med symptomer eller komplikasjoner kan gi behov for behandlingen.
Mellom behandlinger kan væske, kalium og avfallsstoffer hope seg opp; under behandling kan blodtrykket falle.
Undersøkelser og diagnostikk
Vekt og blodtrykk før og etter dialyse gir informasjon om væskebalansen og toleransen for behandlingen. Blodprøver viser blant annet elektrolytter og behandlingseffekt. Dialysetilgangens funksjon og pasientens symptomer vurderes ved hver behandling. Svimmelhet under dialyse vurderes sammen med blodtrykk, pågående væsketrekk og øvrige symptomer. Meld endringen til dialysepersonellet; en fullført planlagt behandlingstid sier ikke alene hvordan behandlingen er tålt.
Behandling og sykepleie
Behandlingsvarighet og væsketrekk tilpasses individuelt. Fistel eller kateter gir tilgang til blodbanen. Dialysen erstatter deler av nyrenes rense- og væskeregulerende arbeid. Mengden væske som trekkes, tilpasses målinger og toleranse slik at behandlingen ikke gir unødig sirkulasjonsbelastning.
Beskytt fistelarmen mot unødvendig trykk og innstikk etter lokal plan. Observer tilgangens vibrasjon, hud, blødning og sirkulasjon i hånden. Under dialyse skal svimmelhet, kramper eller ubehag meldes, slik at behandlingen kan vurderes og justeres.
Komplikasjoner og faresignaler
Hypotensjon, kramper, tilgangsinfeksjon og blødning kan forekomme.
Vedvarende fistelblødning, sepsistegn eller akutt tungpust krever rask hjelp.
Prognose og livet videre
Hemodialyse erstatter deler av nyrenes funksjon, men helbreder ikke kronisk nyresvikt. Behandlingen kan være midlertidig ved AKI eller langvarig mens pasienten venter på transplantasjon eller ikke skal transplanteres.
Mange lever i flere år med dialyse, men behandlingstiden og tretthet kan påvirke hverdagen. Infeksjoner, karsykdom og grunnsykdom gir fortsatt risiko for alvorlig sykdom og død; livskvalitet og behandlingsmål må følges opp.
Forstå sammenhengen
Væsketrekk kan redusere sirkulerende volum. Symptomer og blodtrykk må vurderes raskt og dialyseteamet varsles.
Husk dette
- Diffusjon flytter løste stoffer over en membran; ultrafiltrasjon fjerner vann ved trykkforskjell.
- Beskytt fistelarmen mot unødvendig trykk og innstikk; observer vibrasjon, infeksjon, blødning og sirkulasjon etter lokal plan.
- Vedvarende fistelblødning, sepsistegn eller akutt tungpust krever rask hjelp.