Urinretensjon
Blæren tømmes utilstrekkelig eller ikke i det hele tatt.
Hva skjer i kroppen?
Blæren tømmes utilstrekkelig eller ikke i det hele tatt. Ved urinretensjon klarer blæren ikke å tømme seg tilstrekkelig. Årsaken kan være et avløpshinder eller at blæremuskulatur og nervekontroll fungerer dårlig. En overfylt blære kan også lekke urin, så lekkasje utelukker ikke retensjon.
Blæretømming krever både en virksom sammentrekning av blæremuskelen og et utløp som åpner seg. Retensjon kan derfor skyldes et mekanisk hinder, som forstørret prostata, eller at muskel og nervesignaler ikke samarbeider normalt. Legemidler, anestesi og nevrologisk sykdom kan påvirke tømmingen. Ved akutt retensjon blir en fylt blære ofte smertefull, mens langsom utvikling kan gi mindre tydelige symptomer.
Små vannlatinger eller urinlekkasje viser ikke nødvendigvis at blæren tømmes. Ved overløpslekkasje blir urin stående igjen, og litt slipper ut fra en overfylt blære. Resturin er mengden som er igjen etter vannlating, og blæreskanning kan bidra til å avklare dette. Langvarig høyt trykk kan påvirke de øvre urinveiene. Etter avlastning følges urinmengde, smerter og klinisk tilstand etter plan, samtidig som årsaken til tømmingssvikten utredes.
Årsaker og symptomer
Prostataforstørrelse, obstipasjon, kirurgi, nevrologisk sykdom og legemidler kan bidra.
Akutt retensjon gir ofte smertefull full blære; kronisk retensjon kan gi overløpslekkasje og få smerter.
Undersøkelser og diagnostikk
Blæreskanning anslår hvor mye urin som står i blæren før eller etter vannlating. Funnet vurderes sammen med smerter, vannlatingsmønster og nyrefunksjon. Utredningen må også forsøke å avklare årsaken, for eksempel legemidler eller avløpshinder. Hyppige små lekkasjer hos en nyoperert pasient kan være tegn på retensjon. Kartlegg siste normale vannlating og vurder blærefylling; bleiens innhold alene sier lite om resturinen.
Behandling og sykepleie
Avlastning etter prosedyre og behandling av årsaken er sentralt; vanskelig kateterisering krever hjelp. Avlastning tømmer blæren, men årsaken må også undersøkes for å forebygge nye episoder. Videre kateterbehov og plan for tømming vurderes individuelt.
Dokumenter symptomer og hvor mye urin som kommer ved avlastning. Følg deretter urinmengde, blod i urinen og væskebalanse. Stor urinproduksjon etter avlastning kan kreve videre oppfølging, slik at pasienten ikke utvikler væske- eller elektrolyttforstyrrelser.
Komplikasjoner og faresignaler
UVI, hydronefrose og postrenal nyreskade kan oppstå; stor diurese etter avlastning kan gi væsketap.
Smertefull retensjon eller retensjon med feber, nyresvikt eller nevrologiske utfall krever rask hjelp.
Prognose og livet videre
Urinretensjon kan være forbigående, for eksempel etter et inngrep, eller skyldes et vedvarende avløps- eller nerveproblem. Noen får normal vannlating igjen, mens andre trenger inngrep, legemidler eller kateterisering over tid.
Langvarig overfylling kan skade blærefunksjonen og i alvorlige tilfeller nyrene. Infeksjon og nyresvikt kan bli livstruende. Prognosen avhenger av årsaken og hvor raskt urinavløpet gjenopprettes.
Forstå sammenhengen
Lekkasje utelukker ikke retensjon. Overfylt blære kan avgi små mengder uten at den tømmes tilfredsstillende.
Husk dette
- Avløpshinder eller svikt i blæremuskulatur og nervefunksjon gir opphopning og økt trykk.
- Følg urinmengde etter avlastning, hematuri og væskebalanse. Dokumenter symptomer og effekt.
- Smertefull retensjon eller retensjon med feber, nyresvikt eller nevrologiske utfall krever rask hjelp.