Angstlidelser
Vedvarende eller situasjonsbundet frykt og bekymring kan begrense daglig funksjon.
Hva skjer i kroppen?
Vedvarende eller situasjonsbundet frykt og bekymring kan begrense daglig funksjon. Angst aktiverer kroppens beredskap med blant annet rask puls og endret pust. Når signalene tolkes som fare, kan uroen øke ytterligere. Unngåelse kan gi kortvarig lettelse, men samtidig gjøre det vanskeligere å erfare at situasjonen kan mestres.
Kroppens alarmberedskap hjelper oss normalt å møte fare. Puls, pust og muskelspenning endres slik at vi kan handle raskt. Ved en angstlidelse kan denne reaksjonen bli sterk, hyppig eller vedvarende i situasjoner der den begrenser livet. Den kroppslige reaksjonen er reell selv om den ikke skyldes en farlig ytre hendelse. Når personen overvåker kroppen tett og tolker hvert signal som et varsel, kan oppmerksomheten i seg selv gjøre ubehaget mer fremtredende.
Unngåelse betyr å holde seg borte fra det som utløser frykt. Sikkerhetsatferd er handlinger personen føler seg avhengig av for å tåle situasjonen, for eksempel stadig å søke forsikringer. Begge deler kan gi lettelse her og nå, samtidig som nye erfaringer med mestring uteblir. Behandling kan derfor øve på gradvis å møte situasjoner med mindre unngåelse. Dette skjer etter en avtalt plan, med forståelig begrunnelse og tilpasset støtte. Målet er bedre funksjon og valgfrihet selv om noe uro fortsatt finnes.
Årsaker og symptomer
Arv, læring, belastninger og somatisk sykdom påvirker risiko og uttrykk.
Uro, muskelspenning, hjertebank, søvnvansker og unngåelse er vanlig.
Undersøkelser og diagnostikk
Kartlegg hva som utløser uroen, hvor lenge den varer og hvordan den begrenser livet. Somatisk sykdom, rus og legemidler vurderes når symptomene tilsier det. Angstdiagnosen skal ikke brukes som en automatisk forklaring på nye kroppslige plager. Et klinisk eksempel er en person som ikke lenger tar buss av frykt for hjertebank. Kartlegg både kroppslige symptomer, fryktens innhold og hva unngåelsen hindrer personen i å gjøre.
Behandling og sykepleie
Psykologisk behandling, ofte med eksponering, og eventuelt legemidler tilpasses lidelsen. Behandlingen skal redusere unngåelse og øke mestring, ikke nødvendigvis fjerne enhver følelse av uro. Eksponering og andre tiltak planlegges gradvis sammen med pasienten og behandleren.
Vær rolig og konkret, og samarbeid om håndterbare steg i mestringen. Anerkjenn ubehaget uten å bekrefte at alle kroppslige signaler betyr fare. Følg behandlingsplanen og unngå at hjelpen utilsiktet bygger opp mer unngåelse.
Komplikasjoner og faresignaler
Funksjonstap, isolasjon og depresjon kan utvikles.
Nye alvorlige kroppslige symptomer må vurderes som mulig somatisk sykdom; selvmordsfare krever rask hjelp.
Prognose og livet videre
Angstlidelser kan bedres betydelig og noen blir symptomfrie med behandling. Andre har en tilbakevendende tendens til angst, men kan lære å mestre den slik at den begrenser livet mindre.
Angst i seg selv er vanligvis ikke dødelig. Langvarig unngåelse kan likevel gi stort funksjonstap og økt risiko for depresjon eller rusproblemer. Kroppslige symptomer må vurderes medisinsk når årsaken er uklar.
Forstå sammenhengen
Kortvarig lettelse ved unngåelse kan styrke frykten. Gradvis trygg eksponering brukes derfor i behandling.
Husk dette
- Trusselsystemet aktiveres; kroppslige symptomer og unngåelse kan opprettholde frykten.
- Vær rolig, konkret og samarbeid om mestring; unngå å bekrefte at alle kroppslige signaler betyr fare.
- Nye alvorlige kroppslige symptomer må vurderes som mulig somatisk sykdom; selvmordsfare krever rask hjelp.