Delirium
Akutt og fluktuerende svikt i oppmerksomhet og bevissthet skyldes vanligvis en utløsende belastning.
Hva skjer i kroppen?
Akutt og fluktuerende svikt i oppmerksomhet og bevissthet skyldes vanligvis en utløsende belastning. Delirium oppstår når hjernens funksjon forstyrres akutt av sykdom eller annen belastning. Oppmerksomhet og bevissthet kan svinge gjennom døgnet. Pasienten kan bli urolig, men også stille og søvnig, slik at alvorlig sykdom lett overses.
Oppmerksomhet er evnen til å rette og holde fokus på det som skjer. Ved delirium svikter denne evnen akutt, ofte sammen med endret orientering, tenkning og våkenhet. Personen kan følge samtalen en stund og senere miste tråden eller bli vanskelig å få kontakt med. Svingningene er en del av tilstanden og betyr ikke at pasienten velger å samarbeide enkelte ganger. Opplysninger om hvordan personen fungerte før sykdommen er derfor avgjørende, særlig når demens eller andre kognitive vansker allerede finnes.
Hyperaktivt delirium kan gi uro og tydelig atferdsendring. Hypoaktivt delirium kan i stedet gi få bevegelser, langsomme svar og en pasient som virker stille eller søvnig. Den stille formen er lett å overse, men kan også være tegn på alvorlig sykdom. Infeksjon, smerter, væskemangel, legemidler og andre belastninger vurderes som mulige bidrag. Gjentatte observasjoner kobles til søvn, matinntak, eliminasjon og behandling. Kjente personer, forståelig informasjon og fungerende briller eller høreapparat støtter orientering mens utløsende årsaker utredes og behandles.
Årsaker og symptomer
Høy alder, demens, alvorlig sykdom, kirurgi og sansesvikt øker sårbarheten.
Uro er én form; stille tilbaketrekking, søvnighet og skiftende kontakt er også vanlig.
Undersøkelser og diagnostikk
Avklar endringen fra pasientens vanlige funksjon og når den startet. Strukturert vurdering av oppmerksomhet kan støtte mistanken, mens undersøkelser leter etter utløsere. Pårørende og tidligere dokumentasjon er viktige fordi pasienten ikke alltid kan beskrive forløpet selv. Et klinisk eksempel er en innlagt pasient som plutselig spiser lite og svarer langsomt, uten å være urolig. Sammenlign med tidligere funksjon og vurder mulig hypoaktivt delirium og utløsende sykdom.
Behandling og sykepleie
Behandle årsaker og støtt orientering, søvn, sansing, væske, ernæring og mobilisering. Behandling av utløsende årsaker er avgjørende, mens ro, orientering og søvn støtter bedringen. Legemidler for uro vurderes individuelt og erstatter ikke undersøkelse og håndtering av den underliggende sykdommen.
Følg endringer i kontakt, oppmerksomhet, søvn og funksjon gjennom døgnet. Sørg for briller, høreapparat og rolig orientering der det trengs. Reduser unødig støy og belastning, samtidig som utløsende sykdom og grunnleggende behov håndteres.
Komplikasjoner og faresignaler
Fall, aspirasjon, langvarig funksjonstap og økt dødelighet kan forekomme.
Ny forvirring eller redusert våkenhet krever rask somatisk vurdering; det er ikke normal aldring.
Prognose og livet videre
Delirium kan gå tilbake når utløsende årsaker behandles, men bedringen kan ta dager, uker eller lengre tid. Noen gjenvinner tidligere funksjon, mens andre får vedvarende kognitiv eller fysisk svikt og økt hjelpebehov.
Delirium er knyttet til alvorlig sykdom og økt dødelighet, særlig hos sårbare eldre. Det er ikke det samme som demens, men demens øker sårbarheten. Vedvarende symptomer krever oppfølging også etter at akutt sykdom er behandlet.
Forstå sammenhengen
Delirium kan være stille. Akutt endring og oppmerksomhetssvikt er viktigere enn om pasienten lager uro.
Husk dette
- Sårbar hjernefunksjon forstyrres av blant annet infeksjon, legemidler, hypoksi eller metabolsk ubalanse.
- Innhent pasientens vanlige funksjon fra pårørende, observer forløp og reduser unødig støy og belastning.
- Ny forvirring eller redusert våkenhet krever rask somatisk vurdering; det er ikke normal aldring.