Panikklidelse
Gjentatte uventede panikkanfall kan gi vedvarende frykt for nye anfall.
Hva skjer i kroppen?
Gjentatte uventede panikkanfall kan gi vedvarende frykt for nye anfall. Under et panikkanfall øker kroppens alarmreaksjon raskt. Hjertebank, svimmelhet og pustefornemmelser kan tolkes katastrofalt og forsterke reaksjonen. Frykt for nye anfall kan etter hvert føre til at personen unngår steder eller aktiviteter.
Panikkanfall er avgrensede episoder der intens frykt og kroppslig alarm øker raskt. Hjertebank eller en endret pustefornemmelse kan oppfattes som tegn på at noe katastrofalt skjer. Denne tolkningen øker alarmen og gir enda tydeligere kroppslige signaler. For noen oppstår også rask pust som bidrar til svimmelhet og prikking. Et slikt mønster kan forklare deler av anfallet, men skal ikke brukes til å avvise nye brystsmerter, besvimelse eller tegn på annen sykdom.
Panikklidelse handler også om tiden mellom anfallene. Forventningsangst er frykten for at et nytt anfall skal komme. Personen kan begynne å unngå aktivitet, offentlige steder eller det å være alene, selv når et anfall ikke pågår. Behandlingen arbeider med både tolkning av kroppssignaler og unngåelse. Rolig, tydelig kontakt kan redusere ekstra stress under et anfall. Det er nyttig å avtale hvordan kjent panikk skal håndteres, samtidig som endrede symptomer alltid vurderes selvstendig og på nytt.
Årsaker og symptomer
Sårbarhet og belastninger bidrar; stimulantia og enkelte somatiske tilstander kan gi lignende symptomer.
Brå intens frykt, hjertebank, tungpust, svimmelhet og dødsangst er vanlig.
Undersøkelser og diagnostikk
Klinisk vurdering undersøker hvordan anfallene starter, når de oppstår og hva personen frykter. Relevant somatisk utredning kan være nødvendig for å skille fra hjerte- eller lungesykdom. Nye eller annerledes symptomer skal vurderes på egne premisser. Et klinisk eksempel er en pasient som frykter at svimmelhet betyr bevissthetstap, og derfor har sluttet å handle alene. Undersøk både anfallenes kjennetegn og den økende begrensningen mellom anfallene.
Behandling og sykepleie
Kognitiv behandling, eksponering og eventuelt legemidler brukes ved vedvarende lidelse. Behandlingen hjelper personen å forstå og møte kroppslige signaler uten at frykten driver nye anfall. Gradvis trening og oppfølging tilpasses hva som opprettholder plagene i hverdagen.
Oppretthold rolig kontakt og hjelp pasienten å finne en roligere pust uten press. Forklar at ubehaget kan være intenst og likevel avta. Vurder nye faresignaler og følg den avtalte planen for videre behandling og mestring.
Komplikasjoner og faresignaler
Unngåelse, agorafobi og redusert funksjon kan utvikles.
Første eller annerledes anfall med brystsmerte, synkope eller hypoksemi krever somatisk vurdering.
Prognose og livet videre
Panikklidelse kan behandles, og mange får færre anfall og mindre frykt for nye anfall. Bedring innebærer ofte at personen gradvis gjenopptar aktiviteter som har vært unngått. Tilbakefall kan forekomme.
Et panikkanfall er i seg selv ikke dødelig, selv om det kan føles slik. Nye eller annerledes bryst- og pustesymptomer må likevel ikke automatisk forklares som panikk. Ubehandlet unngåelse kan begrense hverdagen betydelig.
Forstå sammenhengen
En psykisk diagnose utelukker ikke somatisk sykdom. Nye eller endrede symptomer krever selvstendig vurdering.
Husk dette
- Kroppslig alarm og katastrofetolkning av symptomene kan forsterke hverandre raskt.
- Støtt rolig kontakt og pust, forklar forløpet og vurder nye symptomer uten å anta at alt skyldes angst.
- Første eller annerledes anfall med brystsmerte, synkope eller hypoksemi krever somatisk vurdering.