Psykose
Psykose er et symptombilde med svekket realitetsvurdering, ikke én bestemt diagnose.
Hva skjer i kroppen?
Psykose er et symptombilde med svekket realitetsvurdering, ikke én bestemt diagnose. Ved psykose kan det være vanskelig å skille egne opplevelser og tolkninger fra omverdenen. Hallusinasjoner eller vrangforestillinger kan føles helt virkelige og skremmende. Psykose er et symptombilde som kan ha flere psykiske, rusrelaterte eller somatiske årsaker.
Psykose beskriver en tilstand med endret virkelighetsoppfatning og er ikke én bestemt årsak eller diagnose. Den kan blant annet forekomme ved schizofreni, alvorlige stemningslidelser, rus eller kroppslig sykdom. Hallusinasjoner, vrangforestillinger og uorganisert tenkning kan opptre hver for seg eller sammen. Endringen vurderes i lys av kultur, språk og personens vanlige fungering. En uvanlig mening eller erfaring er ikke automatisk psykose. Det er kombinasjonen av opplevelser, sammenheng og funksjon som gir grunnlag for videre vurdering.
Når hendelser oppfattes som truende eller får en uvanlig betydning, kan det påvirke søvn, matinntak og tillit til andre. Hjelpen bør derfor være forutsigbar og konkret. Forklar hvem du er og hva du ønsker å gjøre, og unngå å diskutere hardt om hva som er virkelig. Samtidig er det nødvendig å undersøke om stemmer gir farlige beskjeder, eller om personen føler behov for å beskytte seg. Tidlig vurdering av årsak, funksjon og sikkerhet gjør det mulig å gi riktigere hjelp og redusere videre belastning.
Årsaker og symptomer
Affektive lidelser, schizofreni, rus, legemidler og nevrologisk sykdom er mulige årsaker.
Personen kan oppleve stemmer, sterk mistillit eller endret mening i hendelser; funksjon og kontakt varierer.
Undersøkelser og diagnostikk
Kartlegg debut, tidsforløp, søvn, rus og somatisk helse, og vurder sikkerhet og hjelpebehov. Akutt oppmerksomhetssvikt eller svingende bevissthet gir mistanke om delirium. Å finne årsaken er viktig fordi behandlingen ikke er lik ved alle psykoser. Et klinisk eksempel er en tidligere velfungerende person som plutselig blir mistenksom og ikke sover. Tidsforløp, legemidler, rus, somatisk tilstand og oppmerksomhet må undersøkes sammen med selve opplevelsene.
Behandling og sykepleie
Behandling rettes mot årsaken og kan omfatte ro, støtte og antipsykotika etter vurdering. Tiltakene avhenger av årsaken og hvor påvirket personen er. Trygghet, søvn og grunnleggende behov ivaretas samtidig som spesifikk behandling og nødvendig oppfølgingsnivå avklares.
Anerkjenn at opplevelsen er ubehagelig uten å bekrefte vrangforestillingen som sann. Bruk korte setninger og rolige omgivelser, og unngå konfronterende diskusjon. Vurder om personen klarer grunnleggende behov og trenger raskere eller mer omfattende hjelp.
Komplikasjoner og faresignaler
Sterke psykotiske symptomer kan gjøre det vanskelig å sove og ivareta grunnleggende behov. Vurder konkret om personen kan skade seg selv eller komme i farlige situasjoner.
Førstegangspsykose, alvorlig uro eller konkret fare krever rask vurdering; vold skal ikke antas ut fra diagnosen.
Prognose og livet videre
En psykose kan være en enkeltstående episode eller del av en langvarig sykdom. Noen blir helt restituert, mens andre får tilbakefall. Tidlig behandling, støtte og avklaring av årsaken kan hjelpe personen tilbake til skole, arbeid og relasjoner.
Akutt psykose kan medføre fare gjennom sviktende egenomsorg, selvmordsrisiko eller risikofylte handlinger. Prognosen avhenger av årsaken og forløpet; en psykoseepisode betyr ikke automatisk schizofreni eller varig funksjonstap.
Forstå sammenhengen
Du kan vise forståelse for følelsen uten å slutte deg til forklaringen; ro og tillit støtter videre vurdering.
Husk dette
- Hallusinasjoner, vrangforestillinger og tankeforstyrrelse kan oppstå ved ulike psykiske, somatiske eller rusrelaterte tilstander.
- Bekreft opplevelsen av ubehag uten å bekrefte vrangforestillingen; snakk enkelt og vurder behov for hjelp.
- Førstegangspsykose, alvorlig uro eller konkret fare krever rask vurdering; vold skal ikke antas ut fra diagnosen.