Posttraumatisk stresslidelse (PTSD)
Vedvarende reaksjoner etter traumatiske hendelser kan prege trygghet, minner og fungering.
Hva skjer i kroppen?
Vedvarende reaksjoner etter traumatiske hendelser kan prege trygghet, minner og fungering. Etter en alvorlig traumatisk hendelse kan hjernens faresystem reagere sterkt på påminnelser. Minner kan oppleves som om hendelsen skjer igjen, samtidig som søvn og trygghetsfølelse påvirkes. Unngåelse kan redusere ubehag kortvarig, men begrense livet.
Etter en alvorlig hendelse kan minner, lyder eller situasjoner utløse sterke reaksjoner som om faren fortsatt var til stede. Gjenopplevelse kan være påtrengende minner, mareritt eller flashbacks, der hendelsen kjennes svært nær. Økt beredskap kan gi skvettenhet, irritabilitet og søvnproblemer. Andre blir numne eller kjenner avstand til egne følelser. Dette er ulike reaksjonsmønstre; ingen enkelt reaksjon avgjør alene diagnosen. Ikke alle som opplever traumer, utvikler PTSD, og symptomer kan endres over tid.
Unngåelse kan beskytte mot overveldelse der og da, men samtidig begrense hverdagen og gjøre det vanskeligere å bearbeide hendelsen. Trygghet i helsehjelpen innebærer å forklare hva som skal skje, tilby valgmuligheter og avtale pauser. En vanlig undersøkelse kan minne om tidligere tap av kontroll uten at personalet vet det. Det er ikke nødvendig å be personen fortelle alle detaljer for å gi respektfull hjelp. Traumefokusert behandling gjennomføres av kompetent behandler med en plan som tar hensyn til stabilitet, funksjon og sikkerhet.
Årsaker og symptomer
Type traume, tidligere belastninger og tilgjengelig støtte påvirker risikoen.
Gjenopplevelse, unngåelse, økt alarmberedskap og negative endringer i tanker eller følelser er sentralt.
Undersøkelser og diagnostikk
En klinisk samtale undersøker hendelsen, symptomene, varigheten og funksjonen uten å presse fram detaljer. Andre tilstander og sikkerhet vurderes samtidig. Pasienten trenger kontroll over tempoet, særlig når spørsmål eller undersøkelser minner om tidligere traumer. Et klinisk eksempel er en pasient som blir sterkt urolig når døren lukkes under undersøkelsen. Spør om hva som kan gjøre situasjonen tryggere, og kartlegg reaksjonsmønsteret uten å presse frem detaljer.
Behandling og sykepleie
Traumefokusert behandling og stabiliserende støtte tilpasses personen. Traumefokusert behandling gjennomføres i et tilpasset forløp der trygghet og medvirkning ivaretas. Vanlig pleie skal støtte behandlingen, men er ikke en anledning til å presse fram gjenfortelling av traumet.
Forklar prosedyrer på forhånd, innhent samtykke og gi reelle valgmuligheter. Stopp ved overveldelse og hjelp pasienten å orientere seg i nåtiden. Forutsigbarhet og respekt for grenser kan gjøre nødvendig helsehjelp lettere å gjennomføre.
Komplikasjoner og faresignaler
Søvnproblemer, depresjon, rusproblemer og sosialt funksjonstap kan oppstå.
Akutt sikkerhetsfare, dissosiasjon med fare eller selvmordsfare krever rask hjelp.
Prognose og livet videre
PTSD kan bedres med traumefokusert behandling, også når plagene har vart lenge. Noen blir symptomfrie, mens andre fortsatt trenger hjelp med søvn, aktivering og trygghet. Bedring handler også om å gjenvinne deltagelse i hverdagen.
PTSD er ikke en uunngåelig livslang tilstand, men ubehandlede plager kan gi betydelig funksjonstap. Samtidig depresjon, rusbruk og selvmordsrisiko kan gjøre forløpet mer alvorlig og trenger oppfølging.
Forstå sammenhengen
Forutsigbarhet og kontroll kan redusere opplevelsen av ny trussel; prosedyrer må tilpasses uten å presse traumedetaljer.
Husk dette
- Traumerelaterte minner og aktivering kan utløses som om faren fortsatt er til stede.
- Forklar prosedyrer, innhent samtykke, gi valgmuligheter og stopp ved overveldelse; hjelp personen å orientere seg i nåtiden.
- Akutt sikkerhetsfare, dissosiasjon med fare eller selvmordsfare krever rask hjelp.