Rusmiddellidelser
Vedvarende problematisk bruk av rusmidler kan gi kontrolltap, skade og funksjonsvansker.
Hva skjer i kroppen?
Vedvarende problematisk bruk av rusmidler kan gi kontrolltap, skade og funksjonsvansker. Gjentatt rusbruk kan påvirke belønning, toleranse og kontroll over inntaket. Brå reduksjon kan gi abstinenser, mens blandingsbruk kan øke faren for forgiftning. Fysiske, psykiske og sosiale belastninger virker ofte sammen og krever samordnet hjelp.
En rusmiddellidelse innebærer at bruk av et stoff får økende betydning og fortsetter til tross for problemer eller skade. Kortvarig belønning eller lindring kan styrke mønsteret, mens stress, tilgjengelighet og psykiske plager kan gjøre endring vanskeligere. Sug betyr en sterk trang til å bruke stoffet. Toleranse betyr at virkningen blir mindre ved samme mengde, og abstinens er reaksjoner når tilførselen reduseres eller stopper. Disse fenomenene varierer mellom stoffer og personer og er ikke identiske med hele avhengighetsdiagnosen.
Rus og psykiske plager kan påvirke hverandre i begge retninger. Et stoff kan først oppleves som hjelp mot uro eller søvnvansker, men senere forsterke plagene og gjøre dagliglivet vanskeligere. Derfor er det nyttig å undersøke både hva bruken gir og hvilke konsekvenser den har, uten moraliserende språk. Samordnet oppfølging tar hensyn til fysisk helse, psykisk helse og livssituasjon. Ved redusert bruk må risiko for abstinens vurderes konkret. Enkelte abstinenstilstander kan være alvorlige og trenger medisinsk planlegging, ikke bare oppmuntring om å slutte.
Årsaker og symptomer
Biologiske, psykiske og sosiale forhold bidrar; belastninger og tilgjengelighet påvirker risiko.
Rus, abstinens, skader og endring i funksjon vurderes sammen med personens mål og situasjon.
Undersøkelser og diagnostikk
Kartlegg hvilket stoff som er brukt, mengde, tidspunkt og kombinasjoner, uten fordømmelse. Vurder samtidig pust, bevissthet, abstinenser og psykisk helse. Presise opplysninger hjelper til å skille akutt forgiftning fra abstinens og andre sykdommer. Et klinisk eksempel er en person som bruker rus for å sovne, men blir stadig mer urolig på dagtid. Kartlegg tidsforholdet mellom bruk, søvn og symptomer samt risiko ved endring i inntaket.
Behandling og sykepleie
Behandling kan omfatte samtaler, sosial støtte, legemidler og overvåket avrusning. Akutt forgiftning, abstinensbehandling og langsiktig rehabilitering har forskjellige mål. Oppfølgingen bør koble somatisk og psykisk helse med praktisk støtte og pasientens egne mål for endring.
Følg respirasjon, bevissthet og tegn til abstinens, og rapporter endringer raskt. Avklar smertebehandling og øvrige legemidler med ansvarlig behandler. Respektfull kontakt kan gjøre det lettere for pasienten å dele informasjon som er avgjørende for trygg hjelp.
Komplikasjoner og faresignaler
Overdose, infeksjon, leverskade, abstinenskramper og delirium kan forekomme.
Respirasjonsdepresjon, bevisstløshet eller alvorlig alkohol-/benzodiazepinabstinens krever akutt hjelp.
Prognose og livet videre
Mange oppnår varig bedring eller opphører med problematisk rusbruk, men tilbakefall er vanlig og betyr ikke at behandling er nytteløs. Oppfølging kan måtte vare lenge og omfatte fysisk helse, bolig, relasjoner og arbeid.
Overdose, alvorlige abstinenser, ulykker og organskade kan være dødelige. Etter en rusfri periode kan redusert toleranse øke overdoserisikoen ved tilbakefall. Behandling og skadereduserende tiltak kan bedre både overlevelse og livskvalitet.
Forstå sammenhengen
Alvorlig abstinens kan gi kramper og delirium og krever medisinsk behandling og overvåkning.
Husk dette
- Belønning, læring og nevroadaptasjon kan opprettholde bruk; toleranse og abstinens varierer mellom stoffer.
- Følg respirasjon, bevissthet og abstinenstegn; avklar smertebehandling og møt personen med respekt.
- Respirasjonsdepresjon, bevisstløshet eller alvorlig alkohol-/benzodiazepinabstinens krever akutt hjelp.