Spiseforstyrrelser
Forstyrret forhold til mat, kropp eller spising kan gi både psykisk og somatisk alvorlig sykdom.
Hva skjer i kroppen?
Forstyrret forhold til mat, kropp eller spising kan gi både psykisk og somatisk alvorlig sykdom. Spiseforstyrrelser kan gi restriksjon, overspising eller kompenserende atferd som påvirker både kropp og psykisk helse. Underernæring og elektrolyttforstyrrelser kan oppstå ved ulike kroppsvekter. Alvorligheten kan derfor ikke avgjøres av utseende eller vekt alene.
Spiseforstyrrelser omfatter ulike mønstre knyttet til matinntak, kropp, tanker og handlinger. Begrensning av mat, overspising, kompenserende handlinger eller sterk frykt kan ta mye plass i hverdagen. Tilstandene forekommer i ulike kroppsstørrelser, og utseendet forteller ikke alene hvor alvorlig personen er syk. Når kroppen får for lite energi eller taper væske og salter, kan både muskler, hjerte, temperaturregulering og konsentrasjon påvirkes. Andre mønstre gir andre belastninger, slik at vurderingen må tilpasses den enkelte personen.
Elektrolytter er salter som er nødvendige for blant annet nerveimpulser og hjertets elektriske aktivitet. Forstyrrelser kan derfor være alvorlige selv uten tydelig ytre sykdomstegn. Underernæring kan også gjøre tanker mer rigide og redusere overskuddet til å samarbeide om endring. Hjelpen kombinerer somatisk oppfølging med behandling av det som opprettholder lidelsen. Ved betydelig ernæringssvikt planlegges opptrapping av ernæring og kontroll av prøver av behandlingsteamet. En trygg relasjon og konkrete spørsmål om funksjon er nyttigere enn kommentarer om hvordan kroppen ser ut.
Årsaker og symptomer
Biologisk sårbarhet, psykososiale belastninger og kroppspress kan bidra; alle kroppsvekter kan være berørt.
Endret spising, sterk vekt-/kroppsopptatthet, oppkast eller treningstvang kan ledsages av svimmelhet og funksjonsfall.
Undersøkelser og diagnostikk
Samtale om matinntak, vekttap og atferd kombineres med somatisk undersøkelse. Elektrolytter og EKG kan avdekke farlig påvirkning av kroppen. Utredningen vurderer også risiko ved oppstart av ernæring etter betydelig underernæring. Et klinisk eksempel er en pasient uten lav kroppsvekt som har hyppig oppkast og hjertebank. Kartlegg spiseatferd, væsketap, allmenntilstand og behov for somatisk vurdering fremfor å la vekten avgjøre alvorligheten.
Behandling og sykepleie
Tverrfaglig psykisk og ernæringsmessig behandling med medisinsk overvåkning tilpasses alvorlighet. Somatisk stabilisering og psykisk behandling må samordnes. Ernæring økes etter en tilpasset plan når det er risiko for reernæringssyndrom, med nødvendige kontroller av væske og elektrolytter.
Følg puls, sirkulasjon, væske og den avtalte ernæringsplanen. Vær oppmerksom på risiko for reernæringssyndrom og følg ordinerte kontroller. Snakk respektfullt om måltider og belastning uten moraliserende kommentarer om kropp, vekt eller viljestyrke.
Komplikasjoner og faresignaler
Arytmi, elektrolyttforstyrrelse, organsvikt og reernæringssyndrom kan oppstå.
Synkope, bradykardi med påvirkning, alvorlig elektrolyttforstyrrelse eller raskt funksjonsfall krever akutt vurdering.
Prognose og livet videre
Det er mulig å bli frisk fra en spiseforstyrrelse, men bedringen kan ta tid og tilbakefall forekommer. Forholdet til mat og kropp, sosial fungering og fysisk helse må følges opp samlet; normal vekt alene betyr ikke full tilfriskning.
Alvorlig underernæring, elektrolyttforstyrrelser og selvmordsfare kan være dødelige. Noen får varige følger som beinskjørhet. Tidlig behandling og trygg ernæringsoppfølging bedrer prognosen.
Forstå sammenhengen
Elektrolyttap og sirkulasjonspåvirkning kan være alvorlig ved enhver kroppsvekt.
Husk dette
- Restriksjon, overspising eller kompenserende atferd påvirker ernæring, elektrolytter og organfunksjon.
- Følg puls, sirkulasjon, væske og ernæringsplan uten moraliserende kommentarer om kropp. Vurder risiko for reernæringssyndrom.
- Synkope, bradykardi med påvirkning, alvorlig elektrolyttforstyrrelse eller raskt funksjonsfall krever akutt vurdering.